Å kalle det her en analyse e like logisk som å kalle mæ… ett eller anna som ikke e logisk.

skrevet den 30. september, etter fire forvirra tima om motiva og sånt i diktet. Mitt forhold til det her diktet e eksepsjonelt ambivalent. Æ hate det, dypt og inderlig fordi det e så uforståelig, men æ elske det, dypt og inderlig, fordi æ ikke kan la være.

Dagen svalnar…
Edith Södergran

I

Dagen svalnar mot kvällen…
Drick värmen ur min hand,
min hand har samma blod som våren.
Tag min hand, tag min vita arm,
tag mina smala axlars längtan…
Det vore underligt att känna,
en enda natt, en natt som denna,
ditt tunga huvud mot mitt bröst.

II

Du kastade din kärleks röda ros
i mitt vita sköte –
jag håller fast i mina heta händer
din kärleks röda ros som vissnar snart…
O du härskare med kalla ögon,
jag tar emot den krona du räcker mig,
som böjer ned mitt huvud mot mitt hjärta…

III

Jag såg min herre för första gången i dag,
darrande kände jag genast igen honom.
Nu känner jag ren hans tunga hand på min lätta arm…
Var är mitt klingande jungfruskratt,
min kvinnofrihet med högburet huvud?
Nu känner jag ren hans fasta grepp om min skälvande kropp,
nu hör jag verklighetens hårda klang
mot mina sköra sköra drömmar.

IV

Du sökte en blomma
och fann en frukt.
Du sökte en källa
och fann ett hav.
Du sökte en kvinna
och fann en själ –
du är besviken.

Dagen svalnar mot kvelden, eller kanskje livet går mot sin slutt, kanskje er diktets jeg eldre, visere og mer kvinne enn hun noensinne før har vært – slik vi skal se senere i diktet. Her er det fristende å sette inn en tirade om hvordan samfunnet mener kun fruktbarhet (i sine varierende former, som alle stort sett kuliminerer i store bryster) er kvinnelighet og at jo eldre du er, jo mindre kvinne blir du. Men jeg skal la være, da det ikke har noe med saken å gjøre. Dagen svalnar og vi blir konfrontert med en kvinne som byr seg frem – ja, det kan virke som om hun for øyeblikket ikke vil noe annet enn at du skal ta henne – og gjøre det NÅ – med en gang – før det er for sent. Drikk varmen fra hånden hennes, hun vil at du skal leke vampyr – og hennes blod har samme farge som våren, hun er våren i seg selv, selv om hun kanskje er gammel. Hun er kanskje ikke så vakker som den moderne ungdommen, men hun vil ha deg. Hun vil ha deg, men samtidig har hun – noe resignert? – oppfattet at du er som menn flest og helst vil ha unge jenter – din gris – og derfor prøver hun å lure deg inn ved å si at det hadde vært underlig om hun kunne få det som hun ville – om ditt hode lå på hennes bryst hele natta – og du ikke gikk ut for å jakte på ungpikekjøtt. Dette er en dame som vet hva hun vil ha – og denne gangen er det deg – så du burde takke ja, for hun vet hva hun gjør.

Men der kommer du, som en mann blant menn skal gjøre, og braser inn – og ut og inn og ut – uten å se deg om, men etter forhåpentligvis å ha sjekket at du traff riktig hull. Så der ligger hun, med den røde rosen din, og det første som skjer når hun kommer i gang – det tar vel litt tid med et trykkluftsbor – er at rosen visner og du sier takk for deg. Kjære mann, er du en idiot? Her ligger en kvinne med hete hender – og jeg snakker ikke om healing – og et ønske om at du skal ta henne, også visner rosen din. Har du vurdert Viagra?

Viagra kommer nok ikke på tale – kan man anta at det truer manndommen din? – fordi du nå legger all vekt på henne. Og her er det ikke snakk om kroppslig press. Hva er det du gjør? Man er nesten fristet til å anta at du plasserer en giftering på henne, men her er det ikke bare en ring av typen «Jippi! Glitrestener!», men en ring som tynger kropp og sjel og gjør at hodet hennes presses ned i retning hjertet. Og selv om det i enkelte tilfeller nok vil være fordelaktig og ha en viss nærhet mellom hode og hjerte, betyr det ikke at den nærheten skal komme med tvang.

Så der er dere, du er blitt herre, hun er blitt din – skal du lære henne å gå fot? Eller er ti steg bak deg en foretrukket situasjon? – og her skal det ikke leves lykkelig i alle sine dager, nei. Dere tilbyr visst mer menneskelig lidelse på en dag enn folk flest får på ett år. Hun skjelver når hun ser deg, og vi kan ikke gjøre annet enn å trekke på skuldrene og si «sorry» når hun lurer på hvor hennes jomfruelige uskyld er blitt av, for nå er det ikke bare krone-ringen som tynger – du kommer med de tunge labbene dine og presser på, for her er det mannen selv som er sjef, må vite. Du har enda ikke klart å knuse noe, men det ser faretruende mørkt ut for hennes skjøre, skjøre drømmer. I din verden er det visst bare virkeligheten som gjelder, og ikke vet jeg hva diktets jeg mener, men personlig syns jeg synd på deg. Ditt tap. Bare så synd at det må gå utover hennes drømmer.

Og vips, vaps, tre-strofer, så er vi inne i slutten. Du, den store, sterke mannen, ville ha en blomst, en kilde, en kvinne, men hva skal du med det, innser du ikke at voksne menn som deg trenger den frukt, hav og sjel du blir tilbydd? Man kan bare lure på om du har noen mentale problemer du må komme deg gjennom for endelig å kunne innse hva som er best for deg.

Men nei, du er sveket, og jeg kan helt ærlig – fra dypet av mitt drømmende, feminine hjerte – si at jeg ikke syns synd på deg i det hele tatt. Du fikk noe folk flest er heldige om de noensinne får oppleve – du fikk noe mer enn bare en kropp, du fikk en sjel, du fikk et helt menneske – og så klager du? Idiot.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s