Gøril: «Det e bare du som forelske dæ i smarte menneska!»
Mæ: «Haha, æ sladre til typen din:D»

Enkel å glede, definitivt, men det får så være.

Forelesning i morra, æ glede mæ som et barn (bortsett fra at æ tvile på at et barn hadde gleda sæ til en forelesning om viktige litterære verka i perioden fra 1800-tallet til i dag, men det e flisespikkeri.), og på bussen hjem innså æ at det kanskje va hovedtegnet på at æ har valgt riktig utdannelse; æ skal ha et helt semester med slitsomme ting (pugging av russiske formalista (?) kan umulig være gøy), men æ glede mæ til å begynne på det.

Verden e et godt sted å være:>