Et par ting.
(det e bestandig «et par ting» nu til dags, æ kan visst ikke få mæ til å si mer en et par ting av gangen)

1. Her e Nierradaktispalten min fra siste Utropia, bare fordi. (De to første setningan plage mæ like mye hver gang. Æ kan ikke skrive!)

2. Dette er en smakssak, noen liker lange og noen korte. Noen vil gjerne beholde busken, men de fleste foretrekker en noe barbert utgave. Husk at det er ikke lengden som teller. Skjær et munnstykke på den ene enden, formen er ikke så viktig, bare den kjennes god å sutte på. Fortell mæ at æ ikke e den eneste personen som tenkte skitne, skitne tanka reagerte litt på uttrykksmåten. Særlig tatt i betraktning at det e tatt fra en artikkel om seljefløytespikking. Æ velge å tro at det e gjort med vilje.

3. Det e en bil som pleie å parkere utfor innkjørseln vårres (fordi naboan har mange bila og dårlig plass), og æ så at det lå en gul lapp i bilen, og på den gule lappen sto det «parkeringstillattelse». Det va nok ikke en parkeringstillatelse til å stå parkert utfor innkjørseln, men det æ da lure på e om den e falsk (i hvilket tilfelle naboen fortjene hånlatter for feilen) eller ekte (i hvilket tilfelle de rette personan fortjene juling for feilen).

4. Det regna ikke, for første gang på to uke. Men den 01.06 snødde det, så æ føle at det må mer til enn bare en dag uten regn for at det skal gjøres godt.

5. Æ har solgt min første artikkel. Nesten. (Til min far, men hysj) Praktisk med eksamensoppgava man ikke bare får en A på, men også kan tjene penga med.

6. «Kor mange e det her?»
«Et par.»
«Det e tre.»
«Ja, sånn cirka et par.»
«Si mæ, når du tar på dæ skoan, har du tre føtter?»
«…»

Æ har visst seks føtter og ingen evne til å holde kjeft.