Det æ tenkte. Da æ satt der og smilte litt fordi æ e så teit og glemme helt å se bort i tide og det e ganske uhøflig å stirre. Men det æ da tenkte va at ting, ting generelt sett, ikke e på langt nær så ille som dem kunne ha vært. Og æ på langt nær så ulykkelig som æ kunne ha vært, og at egentlig, egentlig, når æ kjente etter, på tross av at æ va litt småflau og pinlig berørt – ikke mye, ikke nok til at æ gikk, men litt – så e æ glad. Lykkelig. Æ har en Narcissus-dag, klare ikke å slutte å se på mæsjøl i speilet, æ satt med en penn i hånda i nærmere ett kvarter, fordi æ følte så inderlig at æ ville skrive nokka, æ visste bare ikke ka. Og egentlig, når æ tenke på det, så syns æ det e litt teit, litt banalt med folk som føle ting inderlig, men samtidig så gjør æ det sjøl. Selvfølgelig. Man kan jo ikke la være å føle ting inderlig, men man kan kanskje forundre sæ litt over den negative holdninga til det.

Det e ingenting galt i inderlighet, sjøl ikke etter at man har nådd en viss alder, eller før man når en anna alder. Æ tror det finnes en øvre grense for når man slutte å rulle på øyan av inderlige menneska, æ håpe bare den senke sæ litt for min del. Æ e lei av å rulle på øyan av mæsjøl.

(man kan kanskje ikke si rulle på øyan, på godt norsk. men det gjør ingenting.)
(og ordet inderlig miste virkelig all betydning etter en ganske kort stund)

—-

Det æ dog skulle si, va at æ leste dagbladet i dag. I dagbladet va det en godt voksen dame som klagde over unge sjefa i IT-bransjen. I kronikken hennes va ordet gammelost delt opp over to linje:
gamme-
lost.

Og æ tenkte at folkan æ va på fest med forrige fredag nok ville synes det va en skam. (Ka ville Sylfest Lomheim sagt?) Det vil si, de to rettskrivingsnerdan ville synes det va en skam. (med mange utropstegn og store bokstava. fordi dem va den typen menneske) Men den layoutansvarlige ville kanskje syns det så greit ut, fordi det betyr at høyremargen også va jevn, og det e jo ikke så enkelt å få til i en avisspalte. Og når det går, så har man all grunn til å være fornøyd, i hvertfall layoutmessig. Personlig e æ fortsatt ubestemt, men rettskrivingsnerden i mæ e større enn layoutnerden, så æ lene mæ nok mest i den retninga. Men æ syns det e litt fint at det e folk som les avisa og ser mer på høyremargen og bildeplasseringa enn innholdet. (særlig i dagbladet, som jo strengt tatt får mindre og mindre innhold, da kan man i det minste håpe at layouten e bra)

Og æ tror æ treng et icon med teksten «hva ville Sylfest Lomheim gjort?» Tror nok det.