Å. Sukk mitt hjerte.

Æ har funnet en mann som ikke bare gir mæ kaffe på mer eller mindre regelmessig basis, han spør mæ om musikksmaken min (og så skremt ut når æ sa alternativ country og han hørte alternativ punk. Definitivt ikke det samme) og anbefale mæ CD’a æ kan høre på, og sir «Hank Williams e jo tøff, eller, altså…» som om han e redd for at æ skal le. (Æ ler ikke, æ klare bare ikke å slutte å smile.) Og når æ for tredje gang ble forklart at Kaffe å Lars har gått tom for sjokoladestrøet dem bruke (av tre forskjellige ansatte), og sir det, så smile han og sir «ja, men du vet, når du kjøpe mocca, og den ikke e som den skal være, så får vi dårlig samvittighet. Det e ikke så farlig med de andre [kundan], men vi vil jo at du skal være fornøyd». Og så sir han at han skal bli flinkest til å lage mocca, og rett før æ får sagt «men det e du jo allerede», stoppe han opp og sir at han ikke mente det da. Søtt e det.

Og æ e undelig svak for folk som lage kaffe til mæ, æ e det. Pyttsann:>