Æ har identifisert et problem (og nei, det e ikke det at æ tydeligvis slutta å oppdatere den andre lj’en min. Æ vet ikke helt ka som foregår der). Æ, Siri Katrine Gaski, har altfor få guttevenna. Æ treng flere (heterofile) guttevenna. Jepp. Æ traff nemlig Frode på bussen, etter å ha vært litt småirritert over teite ting (æ e dum som et brød og plage mæsjøl med urealistiske idea og nekte å ikke være kryptisk), og æ har egentlig ikke snakka så mye med Frode før (men Frode kjenne Øystein og Gunhild og en hel haug med andre hyggelige menneska), men Frode smilte når han så mæ og Frode satt sæ ved sida av mæ på bussen, og så snakka vi helt til han skulle av bussen igjen, og det va hyggelig. (fordi, når man treff noen man kan si «æ e nok hum-fak’er¹ på min hals» til, og dem svare «da e vi to», da vet du at det e good people det e snakk om.) Og det e ikke det at æ ikke like jente (det hadde vel gjort mæ til tidenes merkeligste lesbiske dame?), dem e hyggelig og fin og grei dem også, men æ vil ha guttevenna! Æ like gutta/typa/menn (på så mange måta, bare ikke på den ene alle bestandig antar enhver kvinne gjør) og æ vil ha flere av dem som venna.

Og det e kanskje litt fordi æ savne å ha noen å diskutere dame med. Æ tror æ må tvinge Thoralf – og eventuelle andre – til å ha dame-kollokvie med mæ. (Hannes ide! Helt til han kom fram til at han e gift og har barn, og «da sømme det sæ kanskje ikke».) Også tror æ at æ skal sette inn en kontaktannonse. «Lesbisk kvinne søker mann» :D Eller ikke.

(det e forresten ganske fint å ha fem tima forelesning som man ikke treng å bry sæ om (fordi det i tilfelle 1 va smårepeteranes fra sist gang og i tilfelle 2 hadde æ framlegg sist uke, så nu gjorde æ bare godt inntrykk fordi æ gidda å dukke opp) og å stikke på Kaffe&Lars mellom de to (sjøl om Gøril holdt på å gå fra forstanden mens æ vasa mellom «æ burde bli her og se om æ finn han fyren» og «Æ VIL HA KAFFEEEEEE!») og å møte opp på den andre forelesninga og plutselig innse at det egentlig e et herrens mirakel at æ ikke har blitt forelska for lenge siden (æ sendte Tor H en melding: «Æ fant mitt livs store kjærlighet! Igjen! Kaffe i kveld?», men han skulle henge med nesten-kanskje-muligens-snart-typen sin, så æ blei dumpa) og å innse at æ e skikkelig skikkelig teit, men at det ikke gjør nokka for det e alle andre sin feil.)

Dessuten kjøpte æ Vinduet. Og det e ingenting som får mæ til å føle mæ så pretensiøs som å kjøpe Vinduet. Alt i alt e alt fint. Verden e vakker – og det e du óg:>

¹ Humanistisk fakultet, altså.

PS Det finnes ingenting som e så deilig som å småhoppe i stolen til Jason Mraz når man e i fantastisk godt humør, bortsett muligens kanskje fra å komme hjem til post man helt hadde glemt at man hadde bestilt! To stk Bitch-magasina æ ikke har lest før ligg og vente på mæ – og æ kunne ikke la være å klemme dem tett inntil mæsjøl og takke postgudan for akkurat det.