«your hand light on my sleeve/as light as a bird that might offer a sinner reprieve»

Mæ: *ser på bok på spansk* Kan du spansk, eller?
Han: Nei, det e bare en bokfetisj.
Mæ: … ♥

Også skal æ tjene penga, og alle «jobban» (det må nesten være litt mer penga innvolvert, eller nokka) æ får tilbud om e plutselig blogg-relatert, fascineranes. Og æ tror æ må stoppe mæsjøl fra å lage en layout kor det går en linje mellom hvert blogginnlegg og på linja står det *thisisaborder*thisisaborder*thisisaborder* i bitteliten font. Hihi.

Forøvrig føle æ at kvelden kunne vært en dårlig vits, av typen «en psykolog, en lingvist og en allmennlitterat gikk på en kaffesjappe…», i hvertfall om vi hadde kommet litt lenger i utdannelsan vårres. Men jippi, fine folk og fine samtala og konstante beskyldninga om å være grisate (Tor Håvard: Æ følte mæ skitten. : Du e jo skitten uansett!) og erklæringa av udødelig kjærlighet og «se! Der e flaskepsykopaten!» og mer snakk om lesbiske vampyra og kordan har egentlig lesbiske dame sex («jo, lille venn, når en dame e veldig glad i en anna dame… og som regel e det nakenhet involvert») og æ tror homofile menn på et eller anna tidspunkt bryt ut med «hjelp! Ka æ skal gjøre med den her!» og æ har problema med å uttale u og y, dem endre bestandig på sæ og blir feil – verbal dysleksi, som sikkert har et bedre navn. Dessuten e æ redd for å få tinnitus, så æ treng bedre hodehøretelefona som sperre ute tilfeldige plagsomme folk og dårlig musikk sånn at æ kan ha lavere lyd på. Kanskje æ skal trakassere legen min, om ho fortsatt jobbe. Folk som mæ burde ikke ha fastlega, for hver gang æ e syk e det psykosomatisk, med mindre æ e forkjølt, og det treng man ikke legehjelp med; om nokka burde æ ha en psykolog, men det har æ ikke penga til, dessuten e æ skikkelig god på å diagnosere mæsjøl, som regel har æ rett og greier. Som regel består diagnosen av «du har ondt fordi du e skikkelig skikkelig teit» og det e æ jo. Man lære sæ å leve med det:D

Også e æ plutselig ute av stand til ikke å finne grense i absolutt alt. Nokka som gjør det veldig fint å høre på Josh Ritter, for han har grense overalt. (But when you’re left in the middle of the Midwest sky/Everywhere you look is the other side) Og generelt fantastisk fine teksta. (Some prophecies are self-fulfilling/But I’ve had to work for all of mine) Og teksta om tog. Og Gud/religion. Og kjærlighet, selvfølgelig. (oh the heart has no bones you say so it won’t break/but the purpose of loving is the pounding it takes. I’m trying hard to love you but you don’t make it easy babe)

Og det va egentlig nokka anna æ ville si, men æ finn ikke ordan og æ finn ikke ut av ka det va. Neste gang.

4 thoughts on “«your hand light on my sleeve/as light as a bird that might offer a sinner reprieve»

    • Æ vet da det, egentlig. Æ bare tror ikke æ treng psykolog, sånn egentlig. Ikke mer enn alle andre ihvertfall. (det må være de dårligst konstruerte setningan æ noensinne har skrevet. pytt)

    • Æ vet da det, egentlig. Æ bare tror ikke æ treng psykolog, sånn egentlig. Ikke mer enn alle andre ihvertfall. (det må være de dårligst konstruerte setningan æ noensinne har skrevet. pytt)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s