«Pyttsann, galskap og perlekjeda passe finfint sammen.»

Borte!
Henrik Ibsen

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden.

I tifold øde
lå haven og huset
hvor toner søde
meg nyss beruset.

Det var en fest kun
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, –
og nu er hun borte

Bølgje
Halldis Moren Vesaas

Morgon innover vårt kvite rom –
med blanke svingande ruter det ler
ut imot himmel og hav og vêr
– god morgon, å alt som vi eig i lag!
God morgon, ditt sinn! det er som ein blom
utsprungen mot mine auge i dag,
og sinnet mitt eige opnar seg vidt
i lykke mot dagen og ler imot ditt!

Som ein konkylie gjennomstrøymt
av havsus er huset. Ustanseleg trår
havet mot landet i dag som i går
– vi høyrde det sang gjennom alt vi har drøymt,
Enn smakar det hav av oss, vi som vart kyst
og vogga og femnt av det gårsdagen lang,
– du er som det når du tek meg i fang,
bølgje det er du, mot munn og bryst.
– Druknar du meg? nei alt godt du veit av
vil du meg, våg fra det vide hav!

halve livet mitt – eller dela av det, fra cirka 2000 til definitivt nu – finnes i tekst og ord og minna overalt, og det e fantastisk å tenke på.

14.03.04: «Fikk følgende kompliment i dag; (retta til faren min) «æ visste ikke at du hadde en kone som va så pen at dokker kunne få en datter som e så nydelig». Og æ tror egentlig ikke æ vil ha en mann, men om æ skal ha en (en gang) så skal han være samisk. Av den lett kultiverte sorten som kan ting og vet ting og mene ting. *sukkmitthjerte* :D»

17.03.04: «Den eneste måten æ kan forstå ka æ vil ha e å være kryptisk, og æ hate det. Æ vil kunne se mæsjøl i speilet og si «Æ vil ha.» Ikke se mæsjøl i speilet og si «æ tror kanskje at om æ tenke etter så hadde æ ikke hatt nokka i mot om æ tok en sjanse og… nei forresten.» fordi æ e lei av det. Ka e vitsen for folk å prate med mæ når æ ikke vet ka æ vil si?»

05.04.04: «Æ vil høre noen si navnet mitt. Siri. Siri. Siri. siri. s-i-r-i. Ikke «du» «unnskyld mæ» «Hei!» men Siri. Si det. Fortell mæ kor mange r’a det e i navnet mitt når du sir det. (det va to. to av dem. to. og æ likte det. si det en gang til)

Siri! Siri? siri. Når æ prate norsk e æ bare Siri. Men snakk samisk til mæ og kall mæ siri så blir æ forvirra. Hei æ hete Siri æ har splitta personlighet og det e foreldran mine sin feil. Siri/Sire. siri/sire. Mu namma lea Sire. Mun lean Sire. Æ e Siri. Æ hete Siri. Kan ikke bytte på det. Kan ikke, vil ikke, like ikke.»

«Ordet «implisere» f.eks. som forekommer så ofte i marxistisk litteratur, har ikke den nøyaktige betydning vi finner i ordbøkene; det hentyder alltid til en bestemt historisk prosess, det er som et algebraisk tegn som står for en hel parentes av forutgående postulater.»
Barthes

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s