Borte!
Henrik Ibsen
De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden.
I tifold øde
lå haven og huset
hvor toner søde
meg nyss beruset.
Det var en fest kun
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, –
og nu er hun borte
Bølgje
Halldis Moren Vesaas
Morgon innover vårt kvite rom –
med blanke svingande ruter det ler
ut imot himmel og hav og vêr
– god morgon, å alt som vi eig i lag!
God morgon, ditt sinn! det er som ein blom
utsprungen mot mine auge i dag,
og sinnet mitt eige opnar seg vidt
i lykke mot dagen og ler imot ditt!
Som ein konkylie gjennomstrøymt
av havsus er huset. Ustanseleg trår
havet mot landet i dag som i går
– vi høyrde det sang gjennom alt vi har drøymt,
Enn smakar det hav av oss, vi som vart kyst
og vogga og femnt av det gårsdagen lang,
– du er som det når du tek meg i fang,
bølgje det er du, mot munn og bryst.
– Druknar du meg? nei alt godt du veit av
vil du meg, våg fra det vide hav!
—
halve livet mitt – eller dela av det, fra cirka 2000 til definitivt nu – finnes i tekst og ord og minna overalt, og det e fantastisk å tenke på.
14.03.04: «Fikk følgende kompliment i dag; (retta til faren min) «æ visste ikke at du hadde en kone som va så pen at dokker kunne få en datter som e så nydelig». Og æ tror egentlig ikke æ vil ha en mann, men om æ skal ha en (en gang) så skal han være samisk. Av den lett kultiverte sorten som kan ting og vet ting og mene ting. *sukkmitthjerte* :D»
17.03.04: «Den eneste måten æ kan forstå ka æ vil ha e å være kryptisk, og æ hate det. Æ vil kunne se mæsjøl i speilet og si «Æ vil ha.» Ikke se mæsjøl i speilet og si «æ tror kanskje at om æ tenke etter så hadde æ ikke hatt nokka i mot om æ tok en sjanse og… nei forresten.» fordi æ e lei av det. Ka e vitsen for folk å prate med mæ når æ ikke vet ka æ vil si?»
05.04.04: «Æ vil høre noen si navnet mitt. Siri. Siri. Siri. siri. s-i-r-i. Ikke «du» «unnskyld mæ» «Hei!» men Siri. Si det. Fortell mæ kor mange r’a det e i navnet mitt når du sir det. (det va to. to av dem. to. og æ likte det. si det en gang til)
Siri! Siri? siri. Når æ prate norsk e æ bare Siri. Men snakk samisk til mæ og kall mæ siri så blir æ forvirra. Hei æ hete Siri æ har splitta personlighet og det e foreldran mine sin feil. Siri/Sire. siri/sire. Mu namma lea Sire. Mun lean Sire. Æ e Siri. Æ hete Siri. Kan ikke bytte på det. Kan ikke, vil ikke, like ikke.»
—
«Ordet «implisere» f.eks. som forekommer så ofte i marxistisk litteratur, har ikke den nøyaktige betydning vi finner i ordbøkene; det hentyder alltid til en bestemt historisk prosess, det er som et algebraisk tegn som står for en hel parentes av forutgående postulater.»
Barthes
