1. Æ va på åpninga av Nordnorsken på Kunstforeninga i går. Fordi Geir tvang mæ med. (eventuelt fordi Geir sa «kunstgreier i stedet for kaffe?» og æ sa ja) Det va dypt og kjedelig og andre kunstneriske greier. Også hilste æ på Tord, fordi æ har innsett at noen ganga e det like greit å si «hei, æ har ikke hilst på dæ før» og sånt når du faktisk ikke har hilst på folk før. Høflighet og greier. (Æ ska dra på kunstmuseet en dag snart, føle et behov for å stirre på de to bildan æ like der, et av Jesus og Judas (det e fantastisk. Det e så mørkt at du nesten ikke ser Judas mens Jesus lyse opp som bare det og ja det e kanskje litt klisjeprega og sånt, men fortsatt pent) og et gigantisk abstrakt et med farga og bokstava og tilfeldige setninge og ingen sammenheng med nokka som helst) På Nordnorsken lærte vi at folk flest treng ti klemma daglig. Det e ganske mye. Og at man kan lage kunst av teite ting og tastatura. Også vandra vi fra ene enden av byen til den andre (eller til Kulturhuset, men det e jo nesten) mens vi prata om 17-, 24- og 28-åringa og kjærleik og død og sånt.

2. Æ va i byen i kveld og traff på Gøril og Jan Harald, og æ like ikke å prate når æ e forkjøla, så æ lot være, æ hørte stort sett bare på dem, og stakk inn teite en-setnings-setninge en gang i blant, og det holdt kanskje det. (sjøl om æ va litt bekymra for at Jan Harald kom til å tenke stygge ting om mæ, all den tid folk flest like at kommunikasjon går minst to veia)

3. Akkurat nu skulle æ ønske det fantes et sted i byen eller at æ va et sted i verden kor æ kunne ha dansa linedance. Æ kan absolutt ikke danse nei, men akkurat nu så hadde æ vært villig til å prøve. (Æ skulle ønske æ allerede satt i bilen på tur fra Seattle til Portland til Santa Barbara til Los Angeles og på flyet tilbake (ikke det da, æ grue mæ allerede til vi skal hjem igjen, æ tror æ kommer til å skrike..)) Og på et eller anna tidspunkt om ikke så altfor altfor lenge skal æ slutte å høre på den her miksen av Pam Tillis, George Strait, Billy Ray Cyrus, Randy Travis og John Michael Montgomery. (det e en unngåelsestaktikk, skjønne du, fordi æ sitt fast i mæsjøl for ti år sida, eller nokka, fordi æ unngår å tenke på akkurat nu, fordi æ ikke treng å tenke så mye fordi alle tankan æ tenkte når æ hørte sangan for ti år siden sitt fortsatt fast på en måte, og det e litt deilig, men upraktisk og teit. Dessuten e æ livredd for at noen skal spørre mæ ka æ høre på… Ærlighet e en dyd, men æ vil jo gjerne beholde litt av min musikalske kred. Dog gikk vel den ut vinduet når æ innrømte at æ likte Shania Twain før ho blei kommers og at æ fortsatt digge Justin Timberlake, uansett. Kred e overvurdert)

4. Broren min har bursdag nu og i morra skal æ på boksalg og alternativmesse og kanskje mase på mæ kake på Aune, må se katti middagen blir og om æ fortsatt vil ha kake i morra og sånt. Men først skal æ se en episode til av House. Fine serien.

(I close my eyes for a second and pretend it’s me you want/Meanwhile I try to act so nonchalant og æ lure litt på om mitt forhold til country-musikk har påvirka mitt forhold til folk, det e en fascineranes tanke der, at musikken du høre på påvirke dæ til å være ekstra høflig, og det e selvfølgelig en forenkling og sånt, men det føles som om det e nokka i det. Sammen med andre faktora så har akkurat det gjort at æ e blitt så høflig som æ e (og vi må vel alle si oss enig i at æ e ganske høflig, all things considered etc) Æ tror æ skal tenke mer på det en gang klokka ikke e halv tre.)