for æ finn plutselig mæsjøl overalt, i ting som ikke va ment for at æ skulle finne det og tenke på mæsjøl, i en overskrift som ”gammelmodig, men god” og æ tenke på min egen overskrift; i et dikt med ordan «side opp og side ned» og æ tenke at det e mæ – for det e jo nesten mæ, sjøl om æ ikke kan være sideoppsidened, så e det fortsatt et egennavn i en sammenheng, æ e den eneste som hete det – sjøl om æ helst hete Siri; æ finn mæsjøl overalt men det e ikke mæ, e ikke ment for mæ, det e ment for nokka anna, ment som nokka anna, det e bare æ som trekk konnotasjona til mæsjøl i alt æ les, som alle andre trekk konnotasjona til sæsjøl i alt dem les og man kan aldri lese den samme teksten to ganga, ihvertfall ikke om man e dekonstruksjonist eller bare destruktiv, æ vet ikke ka æ e, æ leite bare etter mæsjøl, ikke meninga med livet eller nokka sånt.

Sometimes I feel much younger [sometimes I feel so old]
The Be Good Tanyas – The Coo Coo Bird

Og en knapp måned etter at det hele tok sted tenker du at du iscenesatte deg selv, ubevisst, du ble den uskyldige lille (”ødelegg meg, vær så snill” men du var vel ikke hans type) når du egentlig vet like godt, om ikke bedre, hvordan det var, hvordan det gikk til. Og det faktum at du var i halvsvime pga for lite mat og for lite vann blir til noe som nesten kan ligne hysteri, bare behersket. For hvordan skulle vel du vite hvordan man oppfører seg, fører seg, spiller i slike settinger – har du spilt siden du var 14? – du som aldri har vært annet enn deg selv [elskverdig/uskyldig/bedre enn/kynisk/alt]. Det ville være løgn å si at alt var løgn, men hvorfor så du direkte, var du så direkte, for så å se bort?, som om du var en kurtisane og han var verdt å sjarmere. Tenker du virkelig bestandig – ubevisst – at noen kan være praktiske å ha i lengden? Gjør et godt inntrykk, legg igjen avtrykk. En vakker dag kan du hente dem igjen. Hadde du bare vært penere i tillegg kunne du hatt hva som helst, til og med mannen du ikke egentlig vil ha som noe annet enn et substitutt. Men det er ikke grunn god nok til å ville være vakrere.

Hovedgrunnen til at æ må flytte fra den her byen – før eller seinere – e at ellers hadde æ bestandig blitt her, æ hadde vært her til det ikke va nokka mer, til æ ikke e nokka mer, min verden hadde blitt kaffe og stadig yngre (fortsatt pene, bestandig pene) menneska som selg mæ kaffe, æ hadde bodd her, æ hadde hatt så mye av livet mitt her, så mange menneska æ traff og hadde truffet og så på og smilte til, så mye folk, alt hadde vært i veggan og tilslutt hadde æ vært i dem sjøl også. Og æ vet ikke koffor æ e redd det, koffor æ ikke vil at sjela mi skal bli her, æ vet ikke, men æ e redd det hadde blitt for mye, æ hadde vært redd for endring – i mæsjøl eller stedet – æ hadde bestandig frykta slutten – om æ e borte kan æ bare høre om den en dag, helt uten videre, det tok slutt, det gikk over, dem la ned – og da vet æ ikke lenger ka æ hadde gjort, uten stedet mitt e det ingen vits, ka e æ da? Ka skal æ da bruke for å definere mæsjøl?

Æ klare ikke å skrive reint, rett fram, æ klare knapt å tenke rett fram, bortsett fra når æ tenke i fragmenta. Æ kan tenke de fleste i fragmenta, men æ tror æ vil finne noen som gir mæ lyst til å tenke hele historien – e det der kjærlighet ligg?

Æ lure på om verdens høyeste mann har verdens største penis? (æ lure på om æ kan skru av hjernen min av og til)

Bjørn Gabrielsen & Sarah Hambro & Kjetil et eller annet sine skisser & Tellef Øgrim som anmelder den nye vaskemaskinen sin & alle fotografene & Ane Farsethås & Øyvor Dalane Vik & på nattbordet-spalten & Bjørn Gabrielsen. Sukk mitt hjerte, og les Dagens Næringsliv.

Så, æ begynte å tenke med ujevn høyremarg. (æ vil ikke si at æ begynte å tenke i dikt, det e en ujevn høyremarg, et behov for å tenke med flere pausa) Den største ulempen e at det tar opp så mye mer plass, det blir så mye rom til overs der kor høyremargen kunne vært, og æ foretrekke å fylle bøkern mine til randen (men bare på høyre side, det får da være grense).

og tenkte
og tenkte som så at
å tenke på ting
(ting æ ikke skulleburde tenke på)
egentlig e utenkelig
for alt æ kan tenke
e at æ ikke burde tenke
og æ e ute av stand til å tenke på ingenting
da tenke æ heller hvit støy
det e roligere

ujevne høyremarger

Tomrom og
mellomrom og
rom mellom linjene og
rom som ikke ble bygget på en dag og
rom for setninger adoptert fra engelsk og
romfølelse og
følelser av rom og
alle veiene til rom og
rom som blir borte og
rom som blir brent og
rom som smugles og
manglende rom og
rommet jeg definerer som mitt,
rommet som bare er tomrommet ingen andre har.

ps. æ hate fortsatt teksten min. men æ vant en øl (les: en kaffe latte) for den. og blei kalt suveren. så æ overleve. (og den e enda ikke lagt ut på websiden, så æ kan ikke linke eller nokka. (ja, æ like å bedrive seigliva sjølpining, æ e ekkel sånn sett.)