Det e ikke det at æ hate mæsjøl, det e bare det at hjernen min hate mæ. Det må være den eneste grunnen til at æ har sovet ca en time i natt. (ca en time om æ runde oppover med ca en halvtime, sånn ca) Når du legg til at æ sov tre tima natt til mandag (fordi æ e teit) og syv tima natt til tirsdag (fordi æ kom seint hjem), så e æ litt ødelagt. Når du så legg til at æ har tre (to om æ e teit og ekkel og lat) forholdsvis store greier som burde gjøres ferdig til i morra og et redaksjonsmøte klokka åtte i kveld, så. Ja. Æ hadde lagt mæ ned for å skrike, men 1. tårekanalan mine e inntørka på grunn av væskemangel (æ e så tørst, hele tida) og 2. legg æ mæ ned sovne æ, og det har æ ikke tid til.

Men den muntlige presentasjonen min blei utsatt en uke, og æ skal snakke om «Fiction and Friction» og den handle om Twelfth Night (mitt favorittstykke av Shakespeare så langt, all den tid æ ikke har lest/sett alle), så ting ser litt lysere ut. (Nu e presentasjonen dagen før samiskeksamen som æ burde lese ca 600 (? kanskje 7- eller 800) side lyrikk til, e det ikke det ene etc, men det passe litt bedre uansett.)

Forelesern: Siden du har uttrykt interesse for minoriteter og sånt, så får du snakke om «Fiction and Friction», den handler om transvestitter og hermafrodisme og [lang liste med relaterte ting] og sånt.
Thoralf: Sånt som du driv med til daglig.
Mæ: [du skulle bare visst. Subversivitet til folket!]

Dog e æ så kald og skjelven og generelt sett i dårlig stand at æ ikke e helt sikker på om æ kommer til å overleve ut dagen. Æ prøve å organisere dagen min (jobbe nu, spise middag, lese bok, redaksjonsmøte, hjem og sove, stå opp tidlig, lese ferdig (forhåpentligvis), ha fem tima forelesning, skrive søknad, sooooooove til neste forelesning som begynne klokka ti på fredag), men den lille, store stemmen bak i hodet mitt som rope SØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØVN! overdøve omtrent alt anna. Æ må bare overkjøre den.

Men æ har verdens snilleste mamma¹ («på en skala fra en til ti, kor glad e du i mæ om æ kjøre til byen først sånn at du får kjøpe kaffe?» «tretten! og en halv! minst.») og en pappa som kommer hjem i morra, og det blir litt fint det óg, siden han har vært borte i en måned (Paris, New Zealand, Nicaragua, til Norge via Miami og Frankfurt. Æ furte litt) og i dusjen i dag tidlig sang æ en countrykavalkade helt for mæ sjøl, æ e gått i barndommen. (også klare æ ikke å slutte å nynne på «She Thinks My Tractor’s Sexy», heldigvis har æ gitt opp ideen om musikkred for en stund sia. Men æ kjøpte Girl Monster CD’n fra Chicks on Speed sitt plateselskap, så litt kred har æ vel. Kanskje:D)

Nu skal æ slutte å prokrastinere, helt sant. (ryggen min gjør ondt, den kreve visst at æ skal sove før det hjelpe å ligge langflat i mange tima. dårlig gjort. Sukk.)

16.00
Æ vil ikke kalle det å sove, men æ har merka i ansiktet der kor det har pressa inn i boka æ lå på… (det va ikke søvn, men den der mellomtingen kor du vet at du ikke må sovne, men du må bare legge hodet ned litt også åpne du øyan og plutselig har det gått en halvtime, uten at du egentlig har vært fraværanes i det hele tatt, du har bare ikke vært tilstede. (æ lure på om det e det som e adjagas? hm) det gjorde godt uansett, og den lille haugen med sjokolade æ glefsa i mæ hjelpe på den også:>

(Æ har dog en plan, en slags plan, en slagplan over kordan ting kan gjøres, og det føles ganske deilig. Dessuten e æ plutselig blitt veldig fan av å skrive på norsk, æ tror engelsken min e nedadgående. Eller så e æ bare unnvikanes.)

¹ æ skreiv først manna, det stemme forsåvidt det også.