Æ e litt hiiihiii. (det høres ut som en absurd måte å beskrive humøret mitt på)

1. Julebord med sju hyggelige menneska, fem av dem sama, tre av dem sama æ ikke hadde snakka så mye med før, generelt sett fint og vakkert og hylanes morsomt. (æ skulle ønske æ va bedre på å fortelle morsomme historia, men pytt)
2. Bjørn Gabrielsen tar over På nattbordet-spalta. Det fylle mæ med mer glede enn det som strengt tatt burde være mulig.
3. Æ innså at æ e bittelitt forelska i etternavnet til Kjetil Alstadheim, fordi æ les det som «alle stader er heime», og det høres så fint ut.
4. Kåre Bulie e ♥ (eller nokka. æ bare like folk i Dagbladet som skriv om småsære ting)
5. Æ leverte inn jobbsøknaden min. Det e første gang æ har vært nervøs når æ har snakka med Clemet. (æ skal bruke hele neste uke på å tenke at æ ikke får jobben og heller glede mæ til æ skal til USA. selvoppholdelsesstrategia e fint)
6. Æ skal på samejulefest i morra, fordi æ drar om Ragnhild drar og Ragnhild drar om Therese drar og Therese drar om vi drar og ho har tid. Det e nesten logisk. Æ vet dog ikke om æ tar på mæ kofta da og. Fulle folk og finstas som e umulig å rense og verdt flerfoldige tusen krona¹ til sammen e ikke en god kombinasjon.
7. Æ skulle ønske kofta mi ikke va lagd av ullstoff, det virke så upassanes å sitte og klø sæ på låran. (æ like kofta mi. den e identitetsskapanes.)
8. Æ så ei jente æ hadde engelsk med på videregående. Æ har ikke sett ho siden vi slutta på videregående, så æ stirra litt, fordi æ ikke va sikker på om det va ho (ho så fortsatt like sint ut, men ikke fullt så bitter lenger), så ho stirra tilbake (men æ torde ikke hilse), og æ smilte til mæsjøl når æ hadde passert ho fordi æ kom på den festen kor æ sa æ syns ho va pen og alle blei sjokkert fordi ho jo tross alt va en bitch, men. Pen va ho nu uansett.
9. Æ har hatt min første eksamen. Faren min mene det burde holde til en B, og det va fint å høre, for sjøl va æ ærlig talt usikker på om det holdt til en C. Neste helg skal æ skrive en oppgave som burde holde til en F. Det e et nobelt mål.
10. Det morsomste med å ha hatt på sæ kofta e egentlig antrekket under (æ va litt sjalu når Sigbjørn bare kunne trekke av sæ kofta si når han blei varm. æ vil også bruke herrekofte. samedragking); strømpebukse, underkjole², sokka og en langerma topp: æ ser ut som om æ skal på et bad taste-party.

Hei, æ hete Siri, æ e same. (forøvrig va det bare æ og Sigbjørn som ikke drakk, dermed endte det opp med å være «Sigri drikk ikke». For en vakker, alkohol-fri symbiose) Og æ vil ha en «mun lihkon cappa ciccid» [æ like pene puppa] t-skjorte til jul. Det må da være den enkleste måten å si «hei æ e samisk og lesbisk, e du også det?» Hihi:>

¹Skoan koste 1800 kroner, skobåndan e lagd av bestemora mi og e uvurderlig, kofta kosta 3500 kroner (minst, huske ikke), beltet kosta 800 kroner metern (æ e feit, så det e minst en meter), søljan e henholdsvis spesiallagd (jippi, sølvsmedonkel!) og verdt 450 kroner, og sjalet, vel, minst 2000 kroner, og når det i tillegg e lagd av bestemora mi så snakke vi uendelige mengda sentimentale tilknytninge. Men det som virkelig va priceless va ansiktsuttrykket på den antakeligvis rundt fire år gamle jenta som bare sto og gapte til mæ. Det e litt søtt. Uhøflig, men søtt.

²Æ føle mæ som en skuespillerinne fra 50-tallet når æ har underkjole, særlig siden den e hudfarga, i sånn juksesilke, dypt utringa og med en blondeblomst-pynt på kanten