æ elske USA og Klassekampen og alt det andre også

æ våkna klokka tre i natt. Æ sovna klokka sju/syv på sofaen, sto opp ni, gikk og la mæ og våkna klokka tre. På tross av akkurat det va æ ikke i byen før ti over elleve, hvilket selvfølgelig betyr at Kaffe&Lars va tilnærma likt stappfullt, siden dem jo tross alt åpne allerede klokka elleve. (æ skjønne ikke kor alle folkan kommer fra, lørdaga e teit) Æ fant mæ dog en barkrakk og et hjørne av et langbord som knirke faretruanes når man lene sæ på det. Også satt æ der da, leste Dagbladet, Tromsø og bladde litt i hvorfor er jeg så redd? (fant [av/]utsnittet æ leita etter og skreiv det ned på førstesida i moleskinen min), og skreiv ned noen ting og greier, sendte en melding til Øystein for å si at æ savna han på lesesalsjulebordet på torsdag, fikk en melding tilbake «tenk å bli savnet. Sukk» og satt der og smilte for mæsjøl («selvfølgelig va du savna, æ savne dæ hver gang du ikke e tilstede:>») og stirra ut vinduet, på all snøen, på alle folkan.

Nu skal æ hvile middag, så skal æ spise middag også skal æ tilbake til byen en gang, for å lese Dagens Næringsliv. Klassekampen kom ikke, så æ sukka tungt for mæsjøl og glemte å ta med mæ Morgenbladet i veska. (æ les nesten aldri Morgenbladet, men æ like å ha det med mæ. sutteklutsubstitutt) Faren min har sagt opp abonnementet vårres på Klassekampen fra og med neste år, men æ fikk overbevist han om at vi i det minste kan abonnere på lørdagsutgaven («går det an da? Ja, men da gjør vi jo selvfølgelig det, der står det jo interessante ting»). Pappa syns Klassekampen e Oslosentrert og et eller anna og nokka mer, og det får han vel mene, men æ har lyst å lese den allikavel.

Og så spilte æ lørdagsmiksen min (det e en merkelig blanding av kjærlighetssanga, og det va en logikk i det, en gang) og hørte på Saturday av Josh Rouse og linjan «Saturday I’m on that plane/I’m flying home to you/Ooh, hell yeah, I’ll be home soon» og tenkte at den skal æ høre på på flyet til Seattle, sjøl om det e onsdag når vi drar, også skal æ gråte av glede. Fordi det føles litt som om æ skal hjem igjen, æ drar hjemmefra og kommer hjem og skal hjem igjen etterpå, æ har ikke vært i Seattle på ti år, tror æ, Seattle og Portland og California fra ende til anna og det e nesten hjemme, på en måte, fordi alle plassa e hjemme (æ har enda til gode å reise et sted æ ikke like, vet du) og endelig skal æ tilbake. Æ glede mæ.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s