Neste gang æ heng med Tor Håvard nekte æ å diskutere nokka som helst av interesse. Etter en endeløs samtale om rasisme (og rasebegrepet i sæ sjøl, og USA, og Happy Feet og og og etc) i går og en nært endeløs samtale om barneboksensur og negerkonga og sånt i dag, så føle hjernen min mest for å bare skru sæ av. Det e kanskje derfor æ e så trøtt. Forøvrig så e Tor Håvard teit fordi han ikke e enig med mæ, men det skulle jo bare mangle:D (nei, æ vet ikke helt ka æ mene om det ene eller det andre, bortsett fra at æ e ganske sikker på at mine konnotasjona til negerkonga ikke e de samme konnotasjonan som femåringa nu til dags har, særlig ikke siden sjansen for at dem ende opp i samme barnehage/klasse/skole som folk som ikke e like hvithuda som dem sjøl e vesentlig større enn den va i min tid. (æ føle mæ gammel.) forøvrig brukte æ ordan «intendert publikum» mens vi prata sammen, også følte æ mæ mest av alt teit)

Etterhvert skifta vi tema, så da kom æ fram til at æ egentlig e en enkel sjel som like menn som ser trygg og sterk ut, sånne som kunne tatt vare på mæ. Også lo han av mæ når vi snakka om medisinstudenta og fastlega og æ plutselig utbrøyt (utbrytte? utbrøt? dårlig dialektord) «æ lure på om [ho] fortsatt går på medisinstudiet?» Tankerekken inni hodet mitt va litt lengre enn den som kom ut munnen min, helt sant.

Og i dag, etter at Tor Håvard gikk hjem for å sove (siden han e teit og har nattejobb), så gikk æ på Kaffe&Lars og tenkte at det hadde vært fint om kaffetypen min va på jobb, også va han det. Og det første han sa etter at æ hadde sagt at æ ville ha en latte va «Starbucks? […] Starbucks e du slutta å gå på fra og med i dag». Nokka æ jo selvfølgelig svarte «kjemperåsærlig» til. OK, æ sa ikke kjemperåsærlig – det sir æ bare til mora mi, en gang i blant – men det va det æ mente. Så han sa «dem har jo god latte da, og baristaan (baristaen? dialektflertall? sukk.) demmes e jo fantastisk, men dem brenn kaffebønnern så mye, også har dem så mye vann i kaffen for at den ikke skal bli sterk og det e jo ikke logisk i det hele tatt» etcetc (æ får litt lyst til å klappe han på hodet når han blir så engasjert i kaffen), men det e visstnok verre i Italia, for der e espressoen perfekt, men så ødelegg dem melka (den oversteames og blir for varm og ting og greier) og da e man like langt. Også lovte æ å leite etter den perfekte espressoen mens æ va i USA. Æ tror mitt store mål blir å finne en latte som e minst like god som dem han lage. (for det e jo egentlig det verste/beste, fyren e pretensiøs som fy når det gjeld kaffe (og æ e ett eller anna som fy fordi æ syns det e litt tiltrekkanes, på en platonsk, kaffebasert måte), men han vet ka han snakke om og han lage den mest perfekte latten æ vet om.)

En vakker dag skal æ lære mæ evnen å fatte mæ i korthet. Det vil nok ta noen år(tier. tia? en vakker dag bit æ i det røde eplet og skriv helt ordentlig på bokmål.). [røde eplet fordi Tor Håvard og æ kom fram til at det e litt rart at man snakke om å bite i det sure eplet, fordi noen av oss foretrekke sure epla. Røde epla derimot, dem e litt ekkel.]

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s