I dag, da æ kom opp i stua, så lå dagens utgave av Klassekampen på kjøkkenbordet. Æ vet ikke koffor og æ vet ikke om det kommer til å gjenta sæ i morra værsåsnillværsåsnillværsåsnill men æ smilte som en lykkelig baby og tenkte ♥ en hel masse.

Da æ kom på universitetet satt Thoralf, Øystein og Stian på pauserommet (og Marte og Anna, men æ har enda tilgode å snakke med dem) og det første Stian sa va «så, æ hadde måttet ligge på gulvet?»¹ og samtalen vårres va fantastisk absurd og det va fint, sjøl om æ tvile på at æ blir med på akedagen.

Da æ kom inn på desken, etter tre måneda og litt til og æ og Jørn prata sammen om ingenting, og Kristian dukka opp og sa «E det godt å være tilbake?» og fortsatte med «æ vet kordan det e» når æ brukte lang tid på å svare. Det e godt, om ikke anna så fordi folk blir glad når dem ser mæ, fordi Clemet ga mæ en fantastisk klem, fordi Jørn sa at en sånn tur kanskje e den beste måten å bli anti-anti-amerikansk på, og han har rett.

Da æ fant ut av kordan æ kan løse problemet med sprittusjan og ønsket om å bruke dem i en skrivebok, æ fant en bok på russisk til 25 krone, med illustrasjona og fyren på bruktbokhandeln sa «æ foreslo nesten dopapir, men da må den være ganske dårlig» når æ hadde svart «nokka anna enn lesing» på spørsmålet hannes om ka æ skulle med en bok på russisk om æ ikke kan russisk, æ dro på opphørssalg og kjøpte ting æ ikke egentlig treng, men vil ha fordi alt e billig og favorittbokhandeln min i hele Tromsø stenge på onsdag.

På lørdag våkna æ og tenkte «koffor e æ her?» fordi av alle plassa i verden kor æ kunne ha vært, av alle plassan i USA kor æ nettopp hadde vært, så e Tromsø et ganske kjedelig alternativ, men nu tenke æ nesten at æ e her fordi æ skal være her. Æ vil reise igjen – det tok en hel uke før ønsket kom tilbake – men inntil videre e det fint her, æ har ting å gjøre. (kunstprosjekt å ødelegge)

¹ fordi æ sendte Stian en melding på fredag og sa «æ skulle ønske æ hadde vært i senga di nu. Om ikke anna så fordi æ allerede hadde vært varm. Bare så synd at du hadde måttet ligge på gulvet:D», fordi æ ikke klare å slutte å erklære min udødelige kjærleik for Stian, bare fordi