Det æ vil ha

¹ [æ vil at du skal sende mæ en pakke, æ vil at du
skal dukke opp der æ e, æ vil]

² [æ vil at du skal smile til mæ, æ vil at du skal
ta mæ med på kafé, æ vil at du skal gi mæ din fulle oppmerksomhet, æ
vil at du skal si noen av de tingan æ har sagt til dæ, æ vil at du
skal mene dem]

³ [æ vil at du skal forstå ka æ vil uten at æ må be
om det]

⁴ [æ vil at du skal be mæ med på kafé og le av kor
ironisk det egentlig e]

⁵ [æ vil at æ skal være i stand til å snakke med
folk først, æ vil at æ skal slutte å ønske mæ ting som e poengløst, æ
vil at æ skal finne gleden i de vennan æ har, og ikke i tanken på kor
godt det antatte vennskapet æ tenke for oss kunne vært]

Alle ordan sitt fast i fingertuppan mine, metaforiske blekkflekka som
bare vente på å bre sæ utover, vente på muligheten til å bli nokka mer
enn det dem e, æ tror alle kommer på engang, æ kommer ikke til å klare
å stoppe, det blir bare blekkflekka og ingenting vettig og det e
poengløst, men sånn e det.

—

skje din vilje, skje din vilje, la det du vil skal skje skje, la din
vilje skje, la oss stole på at det du vil skal skje er det beste for
oss, skje din vilje selv om det ikke er vår vilje, skje som du vil,
skje din vilje, din vilje, din, la det skje, as it is written, so
shall it be done, la det skje som du vil, om du vil, om du vil la det
skje, din vilje, hva er den?, hva er din?, din vilje er forskjellig
fra vår hvordan?, hvorfor?, skje din vilje, og dessuten syns
ikke-muslimer det er rart at flyturen starter med «vi lander i […],
om Gud vil», skje din vilje, men hold deg unna flyene våre? Skje din
vilje, din vilje, jeg er din vilje, jeg er det du vil skal skje. (e æ
religiøs?)

—

Men kjære vene, ka skal æ si? Ka kan æ si bortsett fra hei kompis
hei gutten min hei hei hei æ vil forstå æ vil vite æ vil se det du
ser.

—

Og det e lørdagskveld og det betyr? Ingenting. Men æ tenkte æ skulle si
det, skulle si at det e lørdag, at æ e her (her e bestandig her, hjem
hjemmefra, her her her) og det e nu (we are nowhere and it’s now?) og
æ e. og æ e. og æ vil være. Kommer bestandig til å være? Bestandig e
lenge, men æ kan vente. Tror æ. Tro, håp og kjærlighet? Tro på at det
går bra, at æ klare mæ, at æ har sendt ut nok godhet i verden? Til at
verden kan sende litt tilbake? Æ vet ikke, men alle ordan e her, et
sted, æ får dem bare ikke ut, dem e gjemt men tilstede. Sånn e det,
sånn og sånn og sånn og sånn og æ tror det går bra, æ håpe, æ vet. Æ e
sikker og det føles trygt. det e alt æ treng.

alt e vel og æ glede mæ bare til å dra. til å komme.
til å bli.
bli.

—

Alle ordan sitt fast – fastlenka – et sted innafor det æ vil si, eller
ikke vil tenke på. Fortrengningsevnen min har gjemt alle de rette
ordan, alt æ vil si – alt æ ville mene – og æ sitt igjen med
plattheta, sangteksta og innrømmelsa av udugelighet – ugudelighet –
kanskje alt æ e e plattheta, lånte ord og uinteressante innrømmelsa?
Kanskje.
Ubetydelig. Utydelig.

(I focus on the quiet now)

—

are you waiting for my move? well, I’m making it
(take me, take me, I’m yours)

den hadde ikke het møt mæ, møt mæ, møt mæ men [forlat mæ], la mæ være

(plukk mæ opp på et gatehjørne
i Seattle og vis mæ verden?)

verden? æ vet ikke.

—

(for øyeblikket e alt æ vil si gjemt bort i sangteksta og æ vet ikke
helt koffor, men det e ingenting æ kan gjøre med hverken det eller det faktum at
æ rødme av alt hele tida konsekvent, fordi æ kan, det finnes ingen
bedre forklaring, æ føle mæ sprutrød, æ tror æ e sprutrød, vet ikke
helt, men det å føle mæ sprutrød e vel halvparten av plagen.) koffor e
det en parentes?

—

Æ skvett sånn og folk ler av mæ, men det e egentlig helt greit, det e
en måte å være mindre utilnærmelig, og om det skjer ved at æ virke
teit og rykke til som bare det så får det så være, æ har blitt
flinkere til å le av mæsjøl. (koffor e alt æ sir poengløst? koffor
fjerne æ meninga fra alt æ vil si? (og mening har ikke samme betydning
på norsk og engelsk, takk)) ^{tror æ} (kor blei det av språket
mitt?)

—

(og det trengs ikke stort mer enn et blikk før æ plutselig kan skrive,
og det e litt trist og litt uforklarlig og ganske typisk, bare se mæ i
øyan et øyeblikk, et bokstavelig øyeblikk, så blir alt bedre og eller
verre alt ettersom, men æ skriv som nokka som kanskje kan sammenlignes
med en foss og det e vel kanskje visstnok det som e viktigst.

—

Æ e her, I’m here, her e æ, her e Seattle, her e nesten det kunne vært
hjemme, det kunne vært i hjertet mitt, hjertet mitt kunne blitt her, æ
vet ikke helt, men her e æ og æ elske det, hjem ikkehjem æ vet ikke,
men it is what it is – det e som det e som det blir og Seattle e
flott, det e nokka i lufta, nokka i regnet og mangeln på regn, ett
eller anna som sir bli her, Siri, ikke dra, ikke enda, bli hos mæ, la
oss bli kjent, vit kor nabolagan mine e, la mæ bli familien din, finn
søsken – av ett eller anna slag – i Leif og Erik (det e nokka der, en
familiaritet, æ kan ikke sette fingern på det, men dem e, ikke som
brødren mine, det høres galt ut, som søskenebarn kanskje, nokka sånt,
udefinert familie, dem e en konstant del av Seattle, av verden som æ
ser den, aldri i forgrunnen, men bestandig der, nokka komfortabelt,
det e litt fint) bare bli hos mæ til vi kjenne hverandre så godt at du
kan dra, men æ kan ikke bli, har ikke penga til sånt, dessverre. Men æ
har kjærlighet og det får rekke, Seattle, æ elske dæ, du e min og en
dag skal æ bevise det. bare vent.

—

Æ så nettopp en fyr som ligna på kaffetypen min (ok, så va det kanskje
en jente, men prinsippet e det samme.) æ e begynt å tenke på
engelsk sjøl når æ tenke på norsk. fantastisk.

—

[etter en lang liste med navn, som slutte med mitt eget] æ kan ikke
savne mæsjøl, egentlig, og æ vet ikke om æ gjør det, egentlig, æ savne
de delan av mæsjøl som e i Tromsø, de delan som ikke e intern.

—

postkort æ bare kladda

Tilgi mæ?

Verden e så stor.
Det e fantastisk.
æ vil aldri tenke at æ har sett alt som e verdt å se.

Her skulle du vært. ♥

og det æ mene e at æ ikke klare å slutte å tenke på dæ, æ skulle ønske
æ kunne slutte å tenke på dæ.

(æ vil innrømme ting til dæ. (helvete) æ vil fortelle dæ alle historian mine.)

æ e lei av å være turist, men æ vil reise rundt for evig og alltid.

æ savne dæ allerede ♥

—

Fra fairtradekafé i Madison til hjemmebrent kaffe i St. Paul til mitt
nye hjem i Portland til alt alt alt det e plass til i hjertet mitt.

og det va uansett ikke det æ ville si, det va så mye anna som va viktigere.
(hver gang æ høre på Patty Griffin tenke æ på dæ, sjøl om æ
skulle ønske æ kunne la være)

—

([…] og æ har kanskje (kanskjekanskje) en etternavnsfetisj som e
like stor som nesefetisjen min. av alle ting.)

Kjære vene,
æ elske dæ
Siri

—

det e.
æ e.
vi e.
ingenting.

—

Kunsten å holde hemmeligheta hemmelig for alle, inkludert dæsjøl.

—

Det finnes så mange ord
og æ vil skrive alle sammen
gjøre dem til mine egne
sånn at hver gang du
åpne munnen for å si nokka
e det mæ du sir
e det mæ du snakke
først da

Det finnes så mange ord
og æ vil gjøre alle sammen
til mine egne
sånn at du aldri kan snakke
skrivelesetenke uten at du
snakkeskrivlestenke mæ

skriv mæ, snakk mæ
å joike mæ
å være mæ e en ting
men å skrive mæ. Kan du
gjøre det?
eller må æ – som alle andre –
slå mæ til ro med
å skape mæsjøl?
Snakk mæ.