Æ får ikke sove. Og æ har seks episoda til av Ugly Betty på datamaskinen. Og æ skal stå opp om fem tima for å være med foreldran mine på universitetet, i et fånyttes forsøk på å få gjort nokka vettig.

Mitt nye favorittord e fryd. Fryd! Fordi det e et sånt ord som føles og høres ut som det det beskriv, og æ like sånne ord. Fryd!

Og æ e så teit. (og æ tenkte at æ skulle være mindre kryptisk – både spesifikt i det her tilfellet og reint generelt – men æ innså at æ ikke vil. Eller, det vil si, æ vil være mindre kryptisk – det e et dårlig tegn når æ til og med forvirre mæsjøl – men æ vil ikke si «æ så et bilde i avisa og så fortapte æ mæ i tanka om ting æ prøve å ikke tenke på. Og derfor e æ teit.» For det e greit nok at vi alle vet at æ e teit – og det gjør vi jo – men æ vil ikke nødvendigvis at folk skal vite koffor æ e teit, for det e som regel enda mer banalt enn man kunne frykte/håpe på.)

Æ prøvde å finne ut av ka æ kan kalle den nye laptopen min, for den treng jo et navn, må vite; det e litt fint å fundere på sånt. All den tid iPoden hete Maius Matteus (den første) tror æ dataen treng et litt mindre pretensiøst navn. Æ e litt svak for Steinar, egentlig, men det blir muligens for lite pretensiøst igjen¹.

Dessuten drømte æ at Dagbladet på boksiden sine, kor dem har den der «fem bøker du bør lese»-spalta, hadde en greie som het «fem blogger du ikke visste du burde lese» også va den her en av dem. Og det va traumatisk og min første tanke va «å gud, æ må slette alt som står der!» (e det rart æ e kryptisk? Ikke det at det hjelpe, for det e ikke veldig vanskelig å dekryptere om man har en viss anelse om kæm ka kor det e snakk om.)

¹dessuten hjelpe det ikke at hodet mitt en gang i blant bryt ut med «Steinar Vatne fra Slemmestad!». Som æ snakka med på Løvparade i oktober i fjor, og som tydeligvis har gjort så stort inntrykk på underbevisstheta mi at den fortsatt minnes han med jevne mellomrom. Det må ha vært all vinen han sølte på mæ. (også syns han æ va søt fordi æ satt oppå en benk og vifta med beinan.)