Æ nådde plutselig det punktet kor det e så mye å si at æ ikke helt får til å si nokka som helst. Typisk.

OK, et ærlig forsøk:

Æ har datamaskin. Fine blanke datamaskinen min.
Tale fortalte mæ at noen hadde fortalt ho at dem syns æ va den personen i Utropia som va flinkest til å skrive. (den setninga der va tydeligvis ikke ment å skulle være et eksempel på det.) (æ kunne nesten kjenne at det varma hjertet mitt, sånn semi-bokstavelig. Æ treng mer skryt:>)
Æ drakk mojito på lørdag, det har æ ikke gjort på lenge (mmmm, sprit).
Æ e nesten begynt på kåserian mine.
Æ skal stå opp om litt over fire tima.
Æ kom til å tenke på en bitteliten episode (fra en gang for lenge siden) og nu heng den fast i mæ.
Æ e bitt av facebook-dilla, så til de grader. Jippi:D (æ fant facebook-sida til Sigrid Hvidsten og hadde lyst til å sende ho en melding og si at æ elske plateanmeldelsan hennes, men æ prøve å ikke gjøre sånne ting etter midnatt. For det e så mye som virke som en god idé etter midnatt.)
Æ blei shanghaia i kveld, når æ satt på Verdensteaterkafeen og ante fred og ingen fare, plutselig va æ omringa av fulle folk som kunne finne på å briste ut i Åge Aleksandersen-sanga katti som helst. Det va mindre traumatisk enn det kanskje høres ut:D

(dog, setninga «sperm smake som småbarn!» tror æ kanskje æ kunne levd et langt og lykkelig liv uten.)