Halvnakne menn! Dame med skikkelig stive brystvorte! Slåsskampa! Ka mer vil du egentlig ha i en film?
Sånn bortsett fra kvalitet og ting da, men det e da virkelig ikke derfor folk ser på 300.

Uansett. Poenget va ikke de halvnakne mannfolkan. Poenget va en samtale på lørdag, kor Tor Håvard fortalte mæ at han vil ha en mann med arr, men et pent arr, må vite, og tatovering, gjerne på skuldra, som går litt opp i nakken og sånt (og arret skal helst være synlig, men ikke for markant, sånn cirka rundt kjeven passe fint). Og så sa æ «også må han skrive nynorsk og være akademiker. Og ikke realfagsakademiker, for det gjelds ikke (korpå Tor Håvard sa «men det gjør ingenting om han kan realfag», for han e en sånn utålelig person som e flink i alt), men en ordentlig en, i et fag uten fasitsvar», og så sa Tor Håvard «ja.» og så satt vi begge og så ut i lufta mens vi tenkte på den mannen. Æ vet ikke helt om han finnes, men du verden som æ hadde sikla om han gjorde det.

Seinere på kvelden sa æ «æ vil ha en kjæreste som går i kjola, og som har en tatovering på leggen (fordi jente flest ikke har skuldra til å ha tatoveringe)» og Tor Håvard sa «da blir æ sjalu» så æ lovte han å ikke gni det for mye i ansiktet hannes.

Men alvorlig talt, det e altfor få jente her på jord som går i kjola (æ mene, personlig gjør æ det ikke fordi kroppsformen min ser skikkelig rar ut i kjola, dessuten e æ ikke så feminin, skjørt går såvidt, av og til), og æ skulle ønske det fantes flere. Mest fordi det e gøy å sukke henført etter dem. Noen ganga tenke æ fortsatt på den kjolen dem hadde en sommer på H&M, den som fikk mæ til å tenke at om æ så ei jente i en sånn, så hadde æ blitt hodestups forelska. Æ så aldri noen som hadde den på sæ.