Det er håpløst
og vi gir oss ikke
– Jan Erik Vold

Det ene horoskopet sa nokka sånt som «du vet du forvente for mye, og det burde du slutte med» og det andre sa «You can’t retreat to the way you were, but you can apply past knowledge to your current actions. Once you do, you’ll make infinite amounts of progress – some visible only to your eye. (But that’s the kind that counts!)» men det e lettere sagt enn gjort, så æ tror æ feila.

Det æ tenkte va at det e så enkelt å si/tenke «æ gir opp», men det e jo helt håpløst å faktisk gjøre det. Sjøl om man vil, og noen ganga vil man, uansett ka faen Jan Erik Vold måtte mene, og koffor mene egentlig Jan Erik Vold at man skal stange hodet i veggen når man vet at det e poengløst? Kor lenge skal æ vite at det e håpløst, men tenke at det e feigt å gi opp? Og e det ikke like greit å bare gi opp. Det hadde vært så greit å gi opp, når man først innser at nokka ikke funke. At æ ikke fungere.

For det æ tenkte va at æ e dårlig på å være menneske, æ e skikkelig dårlig på å være i live. (også tenkte æ at det høres ut som en skikkelig passiv måte å si at man vurdere sjølmord, men det e ikke det) Æ e skikkelig dårlig på å bli kjent med folk, æ e skikkelig dårlig på å opprettholde vennskap, æ fungere ikke i sosiale sammenhenga, og av og til føle æ mæ som et lite svart hull, nokka sånt, og det høres skikkelig passivt-aggresivt ut (og det kan man visstnok ikke si på norsk), men det skal ikke være det. Fordi æ ikke kreve at folk skal se på mæ som nokka skikkelig håpløst som dem ikke gir opp, det går ikke, men æ vet ikke.

Æ vet ikke, æ vet bare at det føles håpløst, at æ har litt lyst til å gi opp, men æ kan ikke, ikke enda. Æ kan dra til Tana og bli der i ti uke, og det skal æ (greia med Tana e at æ ikke treng å ha dårlig samvittighet når æ ikke kommunisere med folk, dvs folk som ikke e menneska som skal kjøpe ting på sølvsmia, og det e skikkelig deilig. Æ e dårlig på kommunikasjon, det e der det ligg.)

En gang prøvde æ å forklare en matematikkstudent skjønnheten i linja «det er håpløst og vi gir oss ikke», men han skjønte det ikke. Nokka som vel ikke e overraskanes, studiet tatt i betraktning, men dog, æ prøvde. Akkurat nu lure æ litt på koffor æ syns den va så fin i det hele tatt.