og i morra skal æ ha på mæ kofte!

Og så tenkte æ på nokka upassanes, men det treng vi ikke snakke om.

I dag hadde æ plana som gikk bra og plana som gikk mindre bra, men æ kjøpte og leste en bok om autisme (lenge leve bøker på 230 side!) og den va fin og interessant, så alt i alt jevne det sæ ut. Æ vil finne flere bøker om synestesi, men det finnes visst bare YA-romana om det. (Det finnes ingen god norsk oversettelse av young adult-romana, eller så e mine konnotasjona til ordet ungdomsromana altfor fordomsfull. En av de to.)

Æ e forresten litt opphengt i den her Oslo-greia med flagg i barnetoget. Fordi æ kan kjenne blodtrykket mitt øke når æ tenke på at dem ikke ville ha samiske flagg, og så blir æ bare oppbrakt når dem ikke syns at andre flagg burde være tilstede i det hele tatt. Fordi det æ tenke e som følger: Det e 17. mai. 17. mai e den norske nasjonaldagen. Det vet enhver idiot. Alle feire fordi det e den norske nasjonaldagen og fordi vi e opplært til at vi skal det. Men ikke alle som feire e norsk. Om noen da vil feire den norske nasjonaldagen, samtidig som dem vise at dem har tilhørighet i et anna land/en anna kultur, så feire dem jo fortsatt den norske nasjonaldagen. Det e ikke som om æ bruke det samiske flagget for å si «det e 17. mai, æ syns Norge e teit og vil ikke bli et lykkelig menneske før det opprettes en egen samisk stat». Æ bruke det fordi æ e same, fordi æ vil vise det og fordi æ ikke kan vandre rundt og vifte med samiske flagg sånn til hverdags (æ kan, men æ føle ikke et stort behov for det, ikke engang på 6. februar). Så lenge det e en flaggdag og æ ikke flagge med nokka skikkelig upassanes (av typen sørstatsflagg, naziflagg, den typen ting), så burde det vel være nok at æ flagge? (dessuten føles det litt deilig å vifte med det samiske flagget når æ vet at folk æ ikke like politisk (les: Kristoffer Kanestrøm, som vel gikk ut på ett eller anna tidspunkt og erklærte misnøye) ikke like det)

Og i går, når æ va på bussen hjem, traff æ på ei godt voksen dame som æ av og til prate med. Vi treffes som regel på busstoppet eller på bussen og sånt, og samtalan vårres omhandle som regel buss og kollektivtilbud og det utrolig stygge busskuret vi har fått i Durmålsveien. Første gangen vi bonda (e ikke det et godt norsk ord?) va det fordi æ gikk på trynet på isen og ho såvidt unngikk det, så vi stavra oss oppover bakken og klaga vårres nød. I går når æ traff ho va ho først veldig fornøyd med at ho kom sæ til og fra giæverbukta på en bussbillett (nokka som jo e veldig godt gjort, all den tid Tromsbuss e noen forbanna idiota som mene at en time e tid nok til alt du må rekke (To og en halv time! I Portland, St Paul, San Fransisco, Washington DC, Boston. Så det så)), også la ho ut om at ho måtte kjøpe kremfløte i går fordi ho skulle utover i dag, allerede i halv ni-tida, også kom ho ikke hjem før seint på kvelden, og da måtte ho jo lage marsipankake til i morra. Så æ sa at «ja, det må man jo ha på 17. mai» og det va omtrent min eneste deltagelse i samtalen, samt noen ja og ha.

Men greia e at æ syns det e så fint. Æ vet ingenting om ho, bortsett fra at ho tar buss, og ho vet enda mindre om mæ, men så treffes vi, også får æ sånne små oppdateringe. Og æ like det, fordi æ e nært uutholdelig nysgjerrig og egentlig vil vite alt om alle1, og så har den her dama dukka opp og fortell mæ ting. Det e litt som å lese bloggen til noen du ikke kjenne, men som e fra samme by som dæ sjøl – du heng som regel ikke med i navn og sånt, men du skjønne referansan og du vet at det kan dukke opp noen du kjenne.

Og autismeboka fikk mæ til å tenke på nokka i måten æ forhold mæ til menneska, og greia e at æ vet akkurat koffor det e sånn, men det føles vanskelig å skulle forklare det på en måte som gjør det helt klart at det ikke e noen sin feil som sådan. Sjølinnsikt e fint. Og mitt mål for mitt firogtyvende år her på jord (det blir kanskje mitt femogtyvende om man skal telle på den måten) e å bli et sjølaktualisert menneske, æ treng bare lista over ting som vise at man e det.

1og det e som regel da folk legg til at dem jo ikke vil vite absolutt alt, fordi det hadde vært ekkelt. Men æ tror egentlig æ vil vite alt det ekle også. Æ slo mæ tidlig til ro med at om æ skulle snoke i livan til folk, så fikk æ bare akseptere at æ av og til fant ut ting æ egentlig hadde klart mæ uten å vite.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s