Noen ganga e verden ganske fin.

Sånn som i dag, når æ satt på Kaffe&Lars og leste Running with Scissors, så stoppa æ opp litt og tenkte at det hadde vært fint om Øystein gikk forbi, sånn at æ kunne vinke han inn og tvinge han til å drikke kaffe med mæ, fordi æ ikke har sett han på en stund. Også tenkte æ ikke mer på det, før æ plutselig så opp fra boka mi fordi Øystein sto der. Også satt han sæ ned, og vi prata sammen en god stund.

Det e litt kjedelig at det aldri fungere når æ tenke at æ vil ha en million krone, men det e fantastisk at det av og til funke med menneska ♥