nokka ligg i munnen min når æ høre på Adjagas, æ tror det e mangelen på stemme.

1. Æ e begynt å tygge nokka infernalsk på leppen mine. Æ vet ikke om det e humør- eller sesongbetont, men det e litt. upraktisk, tror æ?

2. Æ så Egon Holstad mens æ vandra rundt i sentrum og venta på at bussen min skulle gå (den siste bussen fra universitetet korrespondere ikke med nokka som helst her i verden!), og æ visste ikke om æ skulle smile til han, for æ hadde mest lyst til å le, så æ så i asfalten og beit på leppen mine. (hodet mitt hadde i tillegg en sånn dag, en sånn æ vil ikke se på folk-dag)

3. På tross av at æ e ganske sjølsikker når det gjeld skriveegenskapan mine, så ser æ ingen grunn til å klage over at æ plutselig fikk uventa komplimenta (hii, øyerim!), særlig fordi æ etterhvert har innsedd at æ treng «constant reassurance» på at folk like det æ skriv. (det e ganske teit.) Samtidig har æ også innsedd at æ ikke klare å lese Utropia-tekstan mine om igjen. Æ vet ikke koffor, for æ kan bruke timesvis på å lese gamle blogginnlegg (mest fordi æ bruke fem minutta på å finne ut av kæm æ va kryptisk om den gang da). Æ tror det e bokmålet som gjør det. Æ hate bokmål. (løgnløgnløgn, men æ like dialekt bedre, det e sant)

4. Æ tror definitivt kåseriet som kommer på trykk i den her utgaven tilhøre den delen, all den tid det e usammenhenganes, ganske teit og litt infantilt.

5. Æ innså (igjen) at æ burde slutte å være slem med folk, i det minste i bloggen min, siden den tross alt legg igjen elektroniske spor som vare eeeeevig (eller til google implodere), samt at det bestandig e flere enn æ tror som les den (samt at den e usedvanlig enkel å finne om man google mæ, men det visste æ jo fra begynnelsen av, æ bare antok at folk ikke kom til å google mæ), og æ vil jo ikke egentlig fornærme folk. Æ bare føle et behov for å være slem med dem.

6. Sånn som med Torgeir Bråthen og den usedvanlig teite side2-kommentaren han hadde på trykk i Nordlys i dag(/går/mandag). For det første skjønte æ ikke kor han ville hen, egentlig, og for det andre så. ARGH! Drit i å bruke min etniske identitet som et billig poeng i den jævla n-ord-debatten1. Det e – og æ vil bare påpeke at det kreve usedvanlige mengda sjølbeherskelse å ikke bruke store bokstava på det her – en forholdsvis stor forskjell på det å kalla sama for sama og å kalle amerikanske urinnvånera for indianera. SÆRLIG ALL DEN TID DEN ENESTE ÅRSAKEN TIL AT DEM I DET HELE TATT BLEI HETANES INDIANERA VA FORDI COLUMBUS VA EN JÆVLA IDIOT SOM TRODDE HAN VA HAVNA I INDIA! (sjølbeherskelsen min har et smertepunkt, sorry!) Det finnes gode grunna til koffor sama ikke lenger hete lapp eller finn eller et utall andre terma som ikke e spesielt hyggelig, men det finnes ingen gode grunna – såvidt mæ bekjent, men æ e jo ikke en kløpper på samehistorie – til koffor vi ikke skulle hete sama. Så dermed: Kjære Torgeir Bråthen, du e en kjempetosk. No love, Siri.

7. Forøvrig har æ innsedd (I have stared into the abyss, and it looked back into me, eller nokka sånt nerdate) at æ glemme å erklære min kjærlighet for Nordlys, og det e litt synd. Æ mene, æ har lest Nordlys så lenge æ kan huske (seriøst, siden æ kunne lese, sjøl om æ brukte de første åran på å se på bildan og lese tegneserian), og det e liksom ikke tidenes mest imponeranes avis. Men den har jo Tove Myhre og Merethe Ekanger, som har vært heltan mine så lenge æ kan huske, samt Lina Livsdatter (som bestandig har tatt bilda æ like) og Lasse Jangås, som æ like ganske mye. (Og Danny Pellicer, men han e litt ujevn. Dog, når han e god, så e det særs bra.) Og en hel mengde andre menneska som æ ikke bryr mæ om, men som nu e grei nok. (OK, æ lyg, Linda Vaeng Sæbbe e tøff, og man må jo være blind om man ikke like bildan til Yngve Olsen Sæbbe) Det e nesten så æ kan tilgi dem for at Stian Saur tydeligvis jobbe i Nordlys nu. Gud, æ hate måten Stian Saur skriv på.

8. Ehm. Æ får bli snillere fra og med i morra. Æsj.

1Her e mitt radikale standpunkt: det e ingenting galt i ikke å bruke ord som fornærme folk, sjøl om den gruppa folk det eventuelt fornærme ikke e enig i korvidt dem e fornærma eller ikke. Det e heller ikke, merkelig nok, i priviligerte hvite menneska sin makt å bestemme korvidt noen burde føle sæ fornærma eller ikke, uansett kor godt dem mene det. Du kan ikke bestemme ka noen skal legge i et ord du bruke, og om du tar dæ sjøl i stadig å måtte forsvare bruken av ordet, så burde du kanskje revurdere det. Og om det e overdrevent politisk korrekt, så får det så være. Din jævla tosk.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s