sukk.

Det har vært en sånn søndag (og æ har fortsatt lyst til å skrive ukedaga med store forbokstava, fordi det ser rett ut), en sånn lang, lat søndag, kor æ ende opp på Verdensteatret med Tor Håvard og vi snakke om ting som kanskje ikke betyr så mye, men som funke. (funke for oss, tror æ, fordi vi vet ka vi mene) og vi ler av dumb for pay, som ikke høres like bra ut som gay for pay (som i porno, vet du), og æ foreslår ting og greier, dum for en sum, helt til æ kommer fram til «ignorant for en slant», og han ler, og så diskutere vi den faktiske betydninga av ignorant (for det har feil konnotasjona, tror vi, det passe ikke helt, man e ikke ignorant om man e dum, nødvendigvis, nokka sånt). Og æ leke djevelens advokat og stille vanskelige spørsmål om Hamsun («syns du Hamsun burde få en plass oppkalt etter sæ?» «e det ikke en hvitvasking av han å si at forfatterskapet e viktigere enn de problematiske holdningan?» «kan det ikke hende at høyrevridde folk tar det som en anerkjennelse av standpunktan sine om en kjent nazist blir kanonisert på den måten?»), og æ ser hodepinen hannes bygge sæ opp, men noen må æ jo spørre. Og så snur han på det, ka syns æ?, og æ sir nei, mitt standpunkt til Hamsun e at æ ikke har et standpunkt til Hamsun, æ har ikke lest Hamsun, æ skal ikke lese Hamsun, æ skal bli den første litteraturviteren utdanna i Tromsø som ikke bryr sæ om Hamsun (hah!).

Og vi spiste reinkjøtt til middag, reinkjøtt og reinsdyrsbuljong som du drikk og reinsdyrstunga og det hele, og det e så godt. Og æ fortalte det til Tor Håvard og vi kom fram til at vi aldri kunne ha vært vegetarianera (tenk, fårikål og lammekjøtt og svinekjøtt, og grilla nakkekoteletta og hvalbiff og vanlig biff og svære kjøttstykka du kan spidde gaffeln din i og tygge på) og vi får vann i munnen og ler av hverandre, og det e ett eller anna utrolig deilig med ordet kjøtt. Det høres liksom ut som nokka som e godt å tygge på, med muligheta til å være skittent og upassanes, men gud, så fantastisk. (Æ kunne aldri vært vegetarianer, det går bare ikke, æ mene, æ nære et forhold til kjøtt som e omtrent like upassanes som mitt forhold til melkeskum. Uff da.)

Og æ kom fram til at æ treng noen å leke shag, cliff, marry med (og æ prøvde å komme opp med en god oversettelse, men klarte det ikke), altså sex, ekteskap, stup: noen sir navnet på tre persona, du må bestemme dæ for kæm av dem du skal 1. kaste utfor et stup, 2. ha sex med én (1) gang og 3. kæm du skal gifte dæ med. Første gangen noen introduserte mæ for det blei æ utsatt for Harry Potter, Hermione Granger og Ron Weasley. Etter det blei det George Bush, Dick Cheney og Donald Rumsfeld. (det kan altså gå i begge retninge, og det e særlig gøy når du må prøve å finne ut av kæm du hate minst av noen forferdelige menneska, og forferdelig når du må kaste noen utfor et stup og du aller helst vil leve lykkelig med alle tre.)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s