Fantastiske øyeblikk

Mæ: […] Har du vært i militæret?
Inge: Nei, vet du ka! Det sku ha tatt seg ut..
Mæ: [ler] OK
Inge: Eller.. jo! Det har eg!
Mæ: [totalt ute av stand til å slutte å hvese av latter i over ett minutt]1

Æ tror kanskje du måtte være der (og æ tror kanskje det hjalp på om du ikke hadde gjort nokka vettig på åtte tima, men uansett), men ansiktsuttrykket hannes va ubetalelig. Og den første setninga strømma over av «hah! som om æ hadde kasta bort tida mi på nokka sånt».

Ellers så må æ skrive ferdig to ting, men først skal æ sooove. Også e æ kjempeirritert over at nettalvan til Utropia ikke får lagt ut forrige avis, siden det jo betyr at Christian Refsum enda har tilgode å finne ut at æ vil flytte til Oslo for å forfølge han. Ka i all verden e vitsen med å innrømme kjempestalking om personen du skal stalke ikke engang vet at du gjør det? (derav kanskje grunnen til at æ hadde vært en forholdsvis dårlig stalker om æ skulle prøve) Og Jan Kjærstad va en hyggelig fyr, som lovte at om han fant mailen fra Jan Erik Riley med fem hip-hop-artist anbefalinge, så skulle han videresende den, siden vi blei kjempenysgjerrig. (Kom igjen, se for dæ Jan Kjærstad høre på hip-hop! (sjøl om han sa at han bare hørte på det for å forstå ka det gikk ut på, men allikavel!)) Æ vet ikke helt om æ kommer til å lese noen av bøkern hannes enda, men, han hadde i det minste mange interessante poenga om ting æ e enig i. Det hjelpe på.

1Det va egentlig det verste, æ lo så hardt at æ ikke engang klarte å le ordentlig, det blei bare sånn åhååhåååå-får-ikke-puste-haaaa!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s