Æ våkna klokka seks i dag morrest, etter å ha sovna klokka åtte etter å ha stått opp klokka to etter å ha lagt mæ 6.48 etter å ha vært på lesesalspauseromsnachspill (det har vi ikke prøvd før!) etter å ha vært på julebord og blitt kasta ut av en Securitas-vakt klokka fire etter at vi skulle vært ute til tre. Det va gøy! Alt sammen av det, bortsett fra at æ va bakfull på lørdag, på tross av at man vel strengt tatt ikke burde kunne bli bakfull av julebrus og latterkrampe. Æ va tørr og ekkel i halsen, æ kom fram til at det måtte være fordi æ lo for hardt, men det hadde ærlig talt du også gjort, om du va der. Æ skulle ha fortalt ka som va så gøy, men det funke dårlig, du måtte være der, og det va du jo ikke. Så da må det holde at æ sir at det va gøy, sant?

«Vokalisten Ian Curtis begikk selvmord i 1980 etter å ha kjempet med epileptiske anfall, depresjoner og et kjærlighets- og familieliv som styrtet sammen.» [Hugo Lauritz Jenssen, DN, lør. 8.12.07] (styrtet sammen? e det bare mine øra det kling feil i?) (oo, setningskonstruksjon)

«Jeg synes det er interessant å strebe etter perfeksjon, men å forbli ikke-perfekt. I bildene mine ser du at alt ikke er helt riktig sentrert, men jeg skriver denne imperfeksjonen inn i fotografiene. Jeg kaller min imperfeksjon for det perfekte» [Anton Corbijn, DN, lør. 8.12.07]

[I find imperfections the most interesting thing about a person. (Jodie Foster)]

Og æ satt og bladde i en gammel notatbok og fant linjan «Hva heter du?» «Akkurat det du vil at æ skal hete» (og æ skulle ønske æ kunne huske kæm æ sa det til, men det e ikke så farlig), og det e en linje til, men æ vet ikke helt kordan skrivebok den befinn sæ i (fra mars/april i år), ett eller anna fra en fyr, om at æ va smart [smartere enn en anna navngitt person, en bedre retoriker, en god retoriker, med bedre argumenta], og æ så den (fordi æ like å lese ting æ har skrevet, fordi æ har alle de små øyeblikkan inni der, sjøl om dem ikke e i hodet mitt) og kunne kjenne kordan egoet mitt vokste og knærn mine blei myk den gangen han sa det. Det e derfor æ skriv ned alt. Derfor og fordi æ går fra forstanden om æ ikke skriv ting.

Så, det va ting om samisk litteratur (æ må slutte å prøve å forklare fulle folk ting, æ mene, når edru menneska har problema med logikken min, så e det ærlig talt mye å forlange at fulle folk skal forstå den), og en telefonsamtale dagen etterpå som sørga for at æ lo og lo inn i puta mi; «men ka æ da skal si når æ skal generalisere?» «Du kan jo prøve «æ'»; «ja, det blir kanskje litt som Schrødingers skap, da. Æ e både inni og ikke inni samtidig»; [Thoralf:] «Siri, du e så kjønnsnormativ» [Tor Håvard:] «Det har æ aldri hørt noen si før»; verdens mest fantastiske runde limbo («æ snubla! Også endte æ opp sittanes på en stol! Det va helt utrolig!»); [Tor Håvard:] «Pust.» [Gunhild:] «Nu føltes det litt som om Siri snakka gjennom dæ» [Mæ:] «Vi bedriv litt telepati av og til»; ett eller anna om sfæra, og nokka som ikke passa sammen, men æ har glemt nøyaktig kordan det der va; «æ har glemt koden min…»; «noen må komme og slippe oss inn» (og æ hadde latterkrampe hele veien ned gangen, æ holdt på å ramle på gulvet og le og le); «Æ har aldri… hatt orgasme på et fly.» «æ har nok med å ha angst når æ e på fly!» [«alternativet e mye hyggeligere…»]; osvosvosv. Det va vakkert, du skulle vært der.