(når æ skriv for hånd – og det gjør æ som regel, faktisk, på tross av at folk visstnok ikke tror det – og starte nokka med æ – sånn cirka to-tredjedela av setningan mine da, heh – så skriv æ en liten æ. den ser mer naturlig ut. og æ like små bokstava, men som regel bare i håndskrift)

Å kjære vene, æ har et behov for å si nokka, men æ vet ikke ka. (kjempepraktisk)

[det her e første gangen æ kan huske å ha fjerna tekst etter å ha skrevet den. så rart. æ e uten ord, eller i det minste uten de riktige ordan]

bortsett fra det her: æ like dæ. men om du ikke har skjønt det enda, så e det ærlig talt ikke min feil at du e dummere enn æ trodde et menneske va i stand til å være.

ps. [09.53] Æ vet ikke helt ka det sir om mæ at æ brukte hele morraen på å tenke «å nei, æ må få lagt til en kursiv der, koffor tenkte æ ikke på det med en gang? isj og æsj!» Sånn bortsett fra at æ definitivt fikk for lite søvn i natt, siden det e den eneste sammenhenganes tanken æ har hatt så langt i dag. ds