Her e min plan: .. eller, nei, vent, det går ikke, skal vi se. Her va det æ gjorde i fjor:
På nyttårsaften i 2006 va æ i Seattle, sammen med familien min, min favoritt-utflytta nordmann [nordkvinne] som nettopp hadde feira 70-års dagen sin, familien hennes og kvinnen vi bodde hos. Vi spiste helt utrolig mye, og i forholdsvis god tid før midnatt kjørte en del av oss avgårde til en park [«buy crack park», men med en noget mer… asiatisk skrivemåte, bhy ett eller anna] for å se fyrverkeriet på Space Needle. Vi ga hverandre nyttårsklemma og ropte hurra sammen med den noget brokate forsamlinga som va der [stor aldersspredning, og sånt]. Det va over etter fem minutta, og broren min og æ va ikke veldig imponert over størrelsen på det, men dog. Dem sir du skal gå inn i det nye året mens du gjør nokka du elske, og der va æ, i Seattle, som æ elske, sammen med hyggelige folk [som æ følte mæ merkelig komfortabel med, tatt i betraktning at æ ikke egentlig har snakka med dem på lenge, uansett], og visste at æ hadde over seks uke igjen før æ skulle dra. Æ kunne antakeligvis ha vært lykkeligere, men æ vet ikke helt kordan.

2007 har vært. Kjedelig. Det mest typiske i år e egentlig at mens Tromsø hadde det fineste sommerværet på en billion år [sånn cirka, fritt regna ut fra antall nyhetsartikla om det], så tilbrakte æ hele sommern [og når æ sir hele mene æ 31. mai til 15. august] i Tana. Kor det regna. Og blåste. Og va overskya. Og blåste. Og va overskya. Og regna. Æ tror vi hadde fire daga med strålanes solskinn, to av dem jobba æ. Og æ visste at verden va fantastisk, men den va ikke det der æ va. Det e 2007 i et nøtteskall, et eggeskall eller ka slags skall du nu enn vil pakke det inn i.

Min plan for nyttår 2007: æ e hjemme, æ va våken hele natta fordi æ sov til 18.00 i går (fordi æ ikke fikk sove, ikke fordi æ hadde gjort nokka faktisk, spennanes), æ sov fra to til syv i ettermiddag. Vi skal snart spise middag [kalkun, jippi!], så skal æ sose [lese avise, antakeligvis] til litt før midnatt, når vi går ut for å se fyrverkeriet. Når det e over, så kommer æ antakeligvis til å se en film, og muligens oppdatere en blogg. Æ kommer ikke til å sende «godt nytt år!»-meldinge til noen, med mindre æ får en sjøl, men æ håpe av hele mitt hjerte at 2008 blir et så fantastisk år, for både dæ og mæ og alle andre, som æ vet det har muligheten til å bli.

Det holder for min del.