In case of loss, please return to: (Siri K. Gaski/sgaski[at]gmail.com/+4741663483)
As a reward: mitt første æresdoktorat ♥

Æ har anspente skuldra (gammel vane) og bitemerka på hendern (ikke hele tida, bare når æ e distrahert [det høres ut som om æ har anskaffa mæ katt, men æ har ikke det, bare merkelige uvana]).

Det er påtagelig at de nye byggeprosjektene som oppføres og som folk faktisk skal bo og arbeide i, er unndratt all faglig kritikk. En diktsamling derimot, blir sjelden forbigått. Den trykkes i 800 eksemplarer og plager ingen som ikke leser den. Et bygg, derimot, står der og blir sett av alle.
[Erling Dokk Holm, «Frykten for kritikk», DN 09.01.08]

Æ e egoistisk med ting til å begynne med, æ like ikke å fortelle folk ka æ skriv på før det e 90% ferdig, når æ bare har konturan av ka det skal bli – som om æ e redd for at det blir mindre bra om æ dele av det for tidlig? Æ kan dele en tekst med gud og hvermann når æ har satt punktum for den, æ kan rette på småting folk mene kan gjøre bedre, æ tror ikke det e frykt for kritikk. Kanskje treng æ bare å vite at æ har det før æ dele. (men ofte(ofte) vet æ ikke ka æ mene om ting før æ snakke om det med noen andre (men da e det til gjengjeld som oftest nesten fullførte tankerekke [æ ikke visste at æ hadde] som dukke opp))

(& en fortsettelse? en forbigåelse, nokka totalt motsatt, men med sammenhenga æ ikke kan sette fingern på, «du må ikke tro at du har meg, selv om du har meg»)

Aftenposten hadde en helt utrolig dårlig sak om Simone de Beauvoir, skrevet av Vibeke Knoop Rachline, «Endrer fortsatt liv», med utvalgte sitata som «De bodde aldri sammen, og hadde elskere/elskerinner i fleng. Likevel varte forholdet til hans død i 1980.» (Likevel? Kan det ikke like gjerne være På grunn av dette?) «I kjærlighet, som i alt annet, førte Beauvoir en evig kamp mot tradisjonens normer. Hun lengtet mest av alt etter frihet, og klarte til en viss grad å leve et fritt liv. Men i forhold til menn var hun ikke så ukonvensjonell hun gjerne ville. [sic]
– Jeg skal være føyelig, ta oppvasken, feie, kjøpe egg til romkake og ikke berøre håret ditt, kinnet eller skulderen uten din tillatelse, skrev hun til Algren» (For alle vet jo at erklærte feminista ikke får lov til å ville bake romkake til elskeran sine, det e nesten en regel.) (egentlig, mest av alt, så e det Knoop Rachline sine fordomma som kommer til syne, hennes idea om kordan et «feministisk forhold» burde se ut. Og deretter e det mine fordomma, om. greier? kordan folk burde forholde sæ til muligheten for forhold dem ikke sjøl ville inngått? Æ tror ikke æ ville vært i et åpent forhold (sjøl om det fjerde avsnittet i den her teksten kanskje tyde på det motsatte), men æ tror det kan fungere utmerket for andre.)

(og nokka anna, men æ tror ikke æ hadde fått sagt det på en måte som gjør at du ikke hadde misforstått kor æ ville hen, og det virke litt poengløst.
I går kveld kom æ fram til at æ består av like store dela:
– resignert 69-årig mann
– fnisate, forelska 14-årig jente
– hyperaktiv 7-årig gutt
– bitter, kynisk 50-årig kvinne
– lykkelig, melankolsk 24-årig [mæsjøl])

på ett eller anna tidspunkt, snart, skal æ skrive fem sammenhenganes avsnitt om EN ting, uten å sitere nokka anna enn mæsjøl, bare vent!