Hei kjære.

Æ har negla som e så lang at æ begynte å klore folk bare fordi æ kan. (det vil si, æ klore Inge, fordi han e tilgjengelig, men uansett, æ kunne nok klort andre også, æ bare. Prøve å ikke virke håpløst merkelig. Heh.) Æ skal på museum imorra og se på sameutstillinga (something new and different for us!), æ vurdere å ikke være vanskelig og heller bare følge med. (æ e skeptisk til sameutstillinga, æ syns den kreve for mye kontekst man ikke kan kreve at folk skal ha) Æ va på kafé (les: Kaffe&Lars) med Alexander i flere tima enn det som strengt tatt va planen, men han e sånn en hyggelig fyr. (særlig tatt i betraktning at vi visstnok ikke burde like hverandre) Horoskopet mitt va tydeligvis resirkulert, fordi det sto at æ kan bli forelska i noen med en anna kulturell bakgrunn enn mæsjøl, igjen. (æ syns det e fint, tenk, kanskje æ forelske mæ i en… nordmann? Heh) Æ tenke tanka om pene folk, og det å være pen og om ting som blir sagt og det æ ikke tør å si.

Æ stoppe mæsjøl fra å starte samtala fordi æ vet (les: e nervøs og sikker på at) dem kommer til å degenerere til pinlige pausa etter cirka to minutta, men æ like folk, og æ skulle ønske dem visste det. (det heng litt sammen med det forrige, noen ganga e noen folk så pen at du ikke helt tør å prate til dem. definisjonen på pen e litt varieranes) Æ e blitt satt i blodgivingskarantene («sånt som skjer når man plutselig har vært gravid» sa æ og klarte ikke å holde mæ til setninga va sagt. sånt som skjer når man har merkelige allergiutslett) Æ har et muntlig framlegg på torsdag, æ burde strengt tatt starte på det snart. Først skal æ sove. Æ har skrevet en tekst på nynorsk, den e fortsatt full av feil, fordi æ blei for opptatt av å fikse alle andre sine. Æ gir bort pengan mine til gud og hvermann («sånt som skjer når æ ikke drikk»), men det skulle da bare mangle.

Æ e så fornuftig at du ane ikke, det e nesten uforsvarlig kor fort æ klare å rette opp ubalanse og tenke «jaja». Æ kom plutselig på koffor æ blei lesbisk i utgangspunktet (mest problematiske setninga ever? Ja, men du vet ka æ mene). (pene pene folk. sukk) Æ nynna på Ani DiFranco når æ våkna («you are a miracle, but that is not all»), æ hørte på Panic at the Disco resten av dagen («when the sun fell in love with the moon»), sånt som skjer. Æ e dårlig på samisk og det plage mæ. Men æ e god på norsk og du skulle bare visst kor mye bedre det æ les blir.

Æ vet alt, gjorde nokka utilgivelig, og mangle egentlig bare en vinkling for å skjønne den uendelige historien. Dog, det e den vanskeligste vinkeln (litt som Johan Harstad som utsett det verste til slutt), men. Det e en kjedelig historie, men den e endeløst relevant. Æ vurdere kor bredt æ burde smile til noen, klare ikke å slutte å fnise og ler bestandig av mine egne vitsa. (æ va begynt på universitetet før æ endelig fant noen som lo av vitsan mine, æ like det) Æ skreiv Ab Via og Nord-Norgebanen og variere bredt mellom å si ting som «men du e jo musén min» og «det e da ærlig talt ikke et stort tap at du skal flytte». Æ like å skape forvirring, men det e ikke så farlig.

Uansett, i går sa æ «så lenge vedkommende e kledd som kvinne ser æ ingen grunn til å identifisere dem som nokka anna enn kvinne» (æ vet ikke om æ mene det, men æ tror det e det æ mene) og «du grønne glitrende studentstyreleder!» og hadde du skjønt ka æ prate om hadde du vært [sinnssykt engasjert]. Humoren min e av Utropia-typen (forblir sådan) og det. Det tære. Det tære hardt. (men fortsatt ironisk. Dog, bare vent)

(æ vet at du ikke skjønne nokka, har mine tvil til om du les det her, men håpe du ser subtexten, håpe du ser allusjonan til «æ tenkte på dæ når æ skreiv det», sjøl om det ser ut som om æ bare tenke på mæsjøl. du e så proto-typen/definisjonen på alt æ vil ha (alle de sære småtingan ingen vet at æ like) at æ ikke helt vet kor æ skal begynne. skummelt)
Din Siri

«Bare innrøm det, du har et ubevisst ønske om å ligge med Mads [Treblig]»
«æ har et ubevisst ønske om å ligge med de fleste, så det gjør da ingen forskjell.