om venner og venners vennskap

[thank you; off you go]

Man skal si ifra før man vandrer avgårde; man skal si ifra før man forlater alt og alle, selv om det ikke er logisk. Man får ikke lov til å rømme uten å legge igjen en lapp på kjøkkenbenken først.
(said «I love you but I don’t
even know why»)
(kjøkkenbenken kan kanskje byttes ut med lignende, passende objekter: en telefonbenk, om man har slikt – om noen fortsatt har slikt – et spisebord, et stuebord. Kanskje en post-it-lapp på kjøleskapet, om man er av den typen.)

Men hva med de gangene man ikke egentlig drar, når man bare blir borte? Når man snakker med noen den ene uka og to måneder senere innser at man ikke har sagt noe siden da? Når man glemmer at man er venner. Hva gjør man når det er så lenge siden at det virker enklere å la alt gli ut i sanden? Hvor mange venner har jeg mistet på grunn av latskap og frykt? («du vil sikkert ikke snakke mer med meg, vi har ingenting til felles og det vennskapet vi hadde er basert på folk vi ikke lenger er; om du savner meg nå er det fordi du savner den personen du var når vi var venner»)

Vennskap må være dynamiske, men jeg er ikke spesielt bevegelig av meg og hvor lenge kan man egentlig forvente at alle andre skal tilpasse seg? Jeg vet hva jeg mener, vet hva jeg tenkerføler (jeg sluttet aldri å elske deg; [men] jeg elsker 16-åringen jeg kjente, jeg elsker den versjonen av deg som forsto meg uten at jeg sa noe, jeg savner barneskoleversjonen av hvem vi var), men det gjør ikke du, det kan ikke du vite. Jeg vil si at jeg fortsatt liker deg, at jeg bestandig kommer til å like deg, men det er en setning så full av [modifiers&adjustments]1 at det er dårlig gjort å utsette deg for den.

(om du tror denne teksten er til deg, er det overveldende sannsynlig at den er det. det skjer ikke så ofte.)

1«what I mean to say is *mwah* which means I’m thinking of you, which means I’ve been thinking of you all along»/»What happened always adjusts to fit what happened after that»/det æ mene å si e at æ like dæ, æ like dæ sjøl om æ ikke har sagt hei til dæ på år og dag, æ like dæ sjøl om æ glemme å svare på meldingan dine, æ like dæ sjøl om det kanskje ikke virke sånn, men det kan æ jo ikke forvente at du skal forstå. Unnskyld. Men æ vet heller ikke ka æ hadde gjort om du sa hei først, så. Modifisering&tilpassing.

æ skreiv det her mens æ burde ha tenkt på urfolksmetodologi, og det e hverken en forklaring eller et forsvar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s