I går, mens æ satt på Kaffe&Lars og venta på resten av bursdagsselskapet til Tora (nokka som førte til at ei jente som etterhvert viste sæ å hete Ellen kom bort til mæ og sa «… kjenne du Tora?» Det va forsåvidt greit at ho spurte, for æ vurderte å gjøre det samme sjøl:>), leste æ Skutt i filler av Mads Mikkelsen. Den der erotiske romanen skrevet av [ho jenta æ ikke huske navnet på] Hedda H. Robertsen, som e like gammel som lillebroren min. Ergo altså fylle 21 i år. Og æ vet at det ikke e nokka galt i det, men ryggmargsrefleksen min e litt sånn «… broren min! småunga! sex? ALDRI!» (hvilket jo e litt teit, all den tid lillebroren min e mer veletablert enn mæ, æ mene, han har svigerfamilie! Dem får felles gava! Greier. Merkelige greier)
Uansett tror æ ikke æ e i målgruppa for boka, all den tid æ følte mæ både for ung og for gammel til å lese den. For ung fordi æ tror det e veldig enkelt å lese den med et smil, av typen «å, den ungdommen, dem e nu rar!» For gammel fordi om æ hadde vært.. 14? (æ innså at problemet med det her e at æ på 14 tydeligvis ikke e som 14-åringa nu til dags, så kanskje mæ på 14, dagens barn på 12? Gud forby!), så hadde det vært kjempespennanes og skittent. Men akkurat nu va det mest ubetydelig? Æ holdt på å si ubehagelig, men det va ikke det, egentlig, bortsett fra at æ har det man på engelsk kan kalle et embarrassment squick (i.e. æ syns det e ubehagelig å lese/se scena kor folk gjør flaue ting. Derfor har æ aldri vært fan av de innledanes rundan av Idol og sånt), og da. Vel, da e det nok ganske naturlig å bli litt satt ut av enkelte ting sånn etterhvert. (æ prøve å ikke spoile ting, heh:>)
Til gjengjeld fikk æ kjempelyst å skrive en parodi, bortsett fra at den bare hadde vært hylanes morsom for sånn cirka en person, og den ene personen hadde vært mæ. (Men æ hadde nok ledd til æ gråt, så du vet, alt i alt..) Og tittelen e jo fin. Så kunne mitt fiksjonelle jeg vært Skutt i filler av [øhm…heh] :D
Men her, mens æ snakke om boka, et lite utdrag som fikk mæ til å, vel, hovedsaklig tenke o.0: «Den varme seige massen av sæd, som frø fra et granateple, er skutt og sprengt inni meg.» Og, æ mene, æ har mer erfaring med granatepla enn med sæd, men. Det høres ubehagelig ut? Dessuten e det mentale bildet litt av et syn, kan man kanskje si. (Æ ser for mæ en sånn lekepistol som skyt ut bittesmå plastkule, bortsett fra at pistolen e en penis og plastkulen e granateplefrø, og det hele e et vakkert surrealistisk kunstverk. Også hjelpe det veldig lite at æ i tillegg prøve å regne inn rekyl (en rekyl?) og sånt. Hjernen min!)
(og æ elske det faktum at æ faktisk har en «penis»-tag på bloggen min. Så upassanes!)
—
– Gudan vet ka æ vil? Skrive stort, si lite, være, være, elske alt. (you said «I’ll see you in September», but that’s not long enough for me (Kaki King – Life Being What It Is))
– Æ tror du e min versjon av et bad taste-party? (og det høres ikke ut som et kompliment, men æ tror I mean it as one)
– Du er diktet jeg aldri klarte å analysere, bare lese.
– [dette er skrevet til deg uten andre i tankene]
dette er skrevet for meg uten andre i tankene
dette er skrevet uten tanker
dette er skrevet
skriv
– 15%
Hun prøver å lure mannfolka på ting
hun aldri vil lykkes med ettersom hun ikke er
15% vakrere.
[Richard Brautigan]
– [I would pretend
to be God
if it meant
you’d kneel
in front of me]
Enn om jeg hadde vært
en gud
så du kunne knele
for meg
– strø om dæ med frasa til alle de pene jenten, æ klare mæ uten
-[vi hadde vært fantastisk, men det e det bare æ som vet]
– det her e et fånyttes håp
det her e ting æ aldri har sagt før
det her e vakrere enn det burde være
– (det e fascineranes, fordi æ ikke føle mæ bra nok [for [xxx]], og det e litt sånn. wow. æ har mindreverdighetskompleksa, det hadde æ helt glemt!)
hei
æ e ikke nokka av det æ
tror du vil ha i noen du
vil ha, men æ skulle ønske
du ville ha mæ allikavel,
æ vil at noen skal ville
ha mæ, æ føle mæ uelska,
uønska, ikke god nok og æ
vet ikke ka æ skal gjøre
med akkurat det, kan ikke
du redde mæ fra mæsjøl, æ
vet det e for mye å be om,
men æ vil be om for mye, æ
vil ha alt, æ vil ha dæ, æ
vil at du skal ville ha mæ
og det e ganske teit, men
æ e ganske teit, men litt
sjarmeranes, så æ syns du
burde bli sjarmert av mæ og
si hei Siri, æ vil ha dæ,
æ vil redde dæ, æ vil alt du
vil sjøl om du ikke e min
type, du kan være min type,
det går bra det, æ vil, vil
du? æ hadde sagt ja, æ ♥
-eg trur ikkje
det finnes
nokon anna
enn deg i
heile verda?
– (there’s a man between my legs and I’m not a woman)
– Det e nokka småironisk i å sitte og fikle med en tekst som hete «En herrehaters bekjennelser», mens æ smugkikke på en fyr (fordi han så ut som en drittsekk og æ e enkel å glede) (æ like kombinasjonen og ka det sir om mæ, egentlig, sjøl om æ tror det sir alle de gale tingan, men det gjør jo ikke det, det bare sir alle tingan æ ikke vil innrømme, eller nokka sånt)
– æ smile, og det e upassanes; æ tenke upassanes ting, om alle de gale folkan; æ sir for mye, uten å ha sagt nokka som helst; æ e teit med vilje; æ vil at du skal ta på mæ, æ vil ta på dæ; æ lene mæ mot folk og hold mæ unna andre; æ gjør ingenting, æ tenke på dæ; æ sir ingenting når du e der; æ like å bruke navnet ditt; æ tenke på [det begynte så bra, også blei det bare mer upassanes enn vanlig til slutt].