Æ e rødspraglate og solbrent på arman (rødspraglate solbrent, kanskje), æ har brukt 160 dollar på greier (det e bare 600 krone, så. No guilt.), æ va i Vadsø. Æ har så totalt (om du tillate mæ litt engelsknorsk) brukt 238 krone på buss bare fordi æ ville ha en latte. Æ drakk to. Dermed endte kaffen min opp med å koste totalt 300 krone. 100 krone per espresso-shot e kanskje litt i meste laget? Pyttsann, det va verdt det. Æ skreiv et brev til Gøril, lent over et kafébord – kaffebaren i Vadsø va fin, men sofaen va ikke laga for at man kunne sitte i den og bruke bordet samtidig – og gikk på postkontoret og sendte det. Æ kjøpte tre bøker på Det hvite hus, to om musikk (en norsk bok fra tidlig 80-tall som hete Rock, ni teksta av norske forfattera, en engelsk om the sound of girl groups (annaclaire, æ tenkte på dæ:>), og Nils-Aslak Valkeapää sin Helsing frå Sameland – fordi den lå på disken og ba om å bli kjøpt), verdens (i det minste Finnmarks) peneste dame jobba på Hildonens bakeri, og æ fant mozarella på Prix. I tillegg fikk æ stappa alt opp i veska, så æ kunne ta det med mæ når æ sykla hjem.

Snakke om sykkeln, æ har muskla i låran. Ikke det, det visste æ jo (kunne vel egentlig ikke stått oppreist ellers), men for øyeblikket e dem veldig klar på at dem eksistere. Litt sånn «Heia Siri, her e vi. Vi ville nu bare minne dæ på at vi eksistere, og at vi har sykla i fem daga på rad, bare sånn at du vet det; vi skal sykle i minst ti daga til, tenk så mye sykling det blir, vi e her fortsatt, vi blir her en stund, vi skulle bare si hei.»

Æ har spist spinat to daga på rad, skal spise mer i morra (spinat e dritgodt altså), skulle kanskje ønske spinat blei solgt i litt mindre porsjona enn det Mega har, men men. Det e spinat, æ tar det æ får. Spiiiinat. Og bittesmå kjempesøte (som i smak, ikke utseende) cherrytomata som koste 200 krone kiloet (seriøst), men e verdt det. Æ eie ikke økonomisk sans, det e sant. (Se de 160 dollaran. Egentlig e det vel 206, men en del av dem e brukt på en gave, ergo gjelds det ikke. Så det så.)

Æ satt på bussen og tenkte på ting og greier og lot tankan vandre og kom på en tatoveringsidé. (e tatoveringe litt som Pokemon? Gotta catch them all? Antakeligvis) Den e på samisk, litt musikk-inspirert, litt reisanes, litt lengtanes, litt egenrådig, og æ har en vag formulering av kordan det kunne sett ut. Æ burde nok hatt en penere rygg for at det skulle funke som ønska, men. Æ like tanken. (æ tror, som æ skreiv i brevet til Gøril, at det blir med tanken, men det e en god idé. Og man kan jo tenke på det en stund.) (æ vil litt fortelle om den, men samtidig ikke, fordi det e min idé, og æ like ikke å dele før æ e sikker på at nokka e helt mitt. Æ e ikke egen etterhvert, bare til å begynne med) (æ tror Lawra Somby hadde vært plent nødt til å gifte sæ med mæ om æ gjennomførte det. Haha:D /kryptisk)

Æ lure på om æ burde få noen til å kjøpe mæ det nye The Hold Steady-albumet? All den tid det fikk en fantastisk anmeldelse i Dagbladet og sånt. Og æ like The Hold Steady. Litt ihvertfall. (ny musikk ny musikk ny musikk) Æ har en spilleliste som hete sommer 08, æ tror kanskje æ e den eneste personen i verden som like alle sangan i den (og nei, æ tok mæ definitivt ikke i å tenke at det burde ærlig talt vært mer Fall Out Boy i den. Det kunne ikke falle mæ inn å tenke sånt. pokker). Uansett, poenget va at min absolutte favorittsang for øyeblikket e Butch Walker (& The Lets-Go-Out-Tonights) sin «Hot Girls in Good Moods». Fantastisk sang.

God natt!