«… han ser litt ut som Supermann.»

«Dere diskuterer taktikk!» (sånn hadde æ ikke tenkt på det før, men det va jo helt rett. Sjøl om det va vanskelig å skulle si nokka lurt og kort oppsummert om akkurat det. Æ like det, du kan være avventanes)

«Æ vet ikke om det funke best for å få dæ med eller skremme dæ bort, men om du blir med i Utropia får du kos på jevnlig basis.»

«Ja, vi stjel dem på sommern, når det e på det mørkeste» (også slakte vi dem i garasjen, altså, reinsdyr vettu, ingen vits å ta dine egne når du kan ta naboflokken.)

Æ endte opp med å være på Verdensteatret i seks tima eller deromkring, først med Alexander, så aleina en god stund, så med Eskil (som plutselig dukka opp fra intet, hvilket va svært hyggelig, særlig siden vi ikke hadde snakka sammen på år og daga), så med Helene, Kjersti, Mariann og Fredrik1. Den eneste av alle æ traff som faktisk va med vilje, om man kan si det sånn, va Alexander, hvilket jo virkelig må være definisjonen på en vellykka kveld, sjøl om æ tok sistebussen hjem. (æ tror egentlig min definisjon av en vellykka kveld innebær sistebussen hjem og en busstur kor æ sitt og smile for mæsjøl, it’s all good)

Æ tror virkelig æ har endt opp med hårklippen over dem alle, æ får så mange komplimenta for den at det e nesten så egoet mitt eksplodere. Pluss at tilfeldige menneska (som i folk æ ikke kjenne) driv på og smile til mæ i hytt og vær, hvilket e både litt søtt og litt urovekkanes. Æ har mer eller mindre slått mæ til ro med at æ e sjarmeranes at this point. (også så beskjeden, vet du, det e ikke måte på:D)

Forresten, i går oppdaga æ for alvor det fantastiske med moderne teknologi. OK, ikke fullt så imponeranes, men æ va litt fornøyd med mæsjøl når det endelig lønte sæ å være fjasbok-nerd, til en såpass stor grad at man til og med sjekke den på mobilen. Fordi æ og Gøril hjalp Aud med å bære ting (to palla med ting, vi va så flink!), også droppa Gøril og Lars mæ av i Giæverbukta, og æ vandra inn på Rema fordi det va en stund til bussen min kom. Også nerda æ, og sjekka facebook på mobilen og så at Therese hadde en statusoppdatering med et ønske om at nærmeste kiosk leverte på døra. Så æ ringte og sa «hei, det her e din nærmeste kiosk, får æ komme på besøk?» og tok med mæ to flaska Solo og venta på rute 24. Så hang æ med Therese i to tima, og vi så litt på TV og diskuterte alt og ingenting og det va generelt sett veldig hyggelig, og det e sånt som gjør mæ lykkeligere.

Forøvrig har familien Rajala fått sin tredje herremann på seksti år eller nokka sånt, ihvertfall den første siden min elskede lillebror blei født for enogtyve år sida, og det e jo litt fint. (for dem som eventuelt ikke vet det e Rajala etternavnet til mora og broren min. Foreldran mine e gift, har vært det i 27 år eller nokka sånt, men dem dele ikke etternavn, det gjør heller ikke æ og broren min. Fordi vi e en nerdate familie på den måten. Æ har aldri opplevd det som nokka rart, egentlig, og kunne definitivt ikke tenke mæ å bytte navn, eller å ta det andre. Etternavnet æ har e identiteten min på måta æ vanskelig kan forklare, and I like it that way.)

1Æ tok mæ i å tenke «æ kjenne egentlig ingen som hete Fredrik, gjør æ?» før æ innså at, øh, onkelen min hete Fredrik. Det har skjedd før også, det e ett eller anna med at onkelen min hete Fredrik på samisk, og sjøl om det navnet e akkurat likt på norsk og samisk, så e det en forskjell inni hodet mitt. Om du på samisk spør om æ kjenne Fredrik, så sir æ at æ e i slekt med han, om du spør på norsk, må æ tenke etter. Det e ingen som hevde at flerspråklighet e logisk, minst av alt æ.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s