I got lost somewhere out in between
where I was and where you wanted me to be

gonna get on my pony and ride
gonna get on my high horse and fly
[The Waifs – Pony]

Æ skal fortelle dæ en hemmelighet, OK? Om du vil sjarmere mæ akkurat nu, så hold det om du finn mæ et eksemplar av The Waifs» Sun Dirt Water. Seriøst. My kingdom for a kiss upon her shoulder CD! Blæ. (æ antar æ kan bestille den fra amazon eller andre nettside, men æ vil ha den i hånda mi. Nu. Uten å vente. Utålmodig!)

Æ va på EU-debatt (om miljø) i går (onsdag), det va. kjedelig, egentlig. Folk blir tydeligvis dårlige retorikera av å være ja-menneska. Og æ like gode retorikera. Underdrivelse av dimensjona, æ elske gode retorikera. Æ mene, etter den debatten kunne Martin Henriksen overbevist mæ om det meste, og det e ikke bare fordi æ har en enorm svakhet for rødhåra menneska:D (det va et øyeblikk, når den teite Bellona-lobbyisten som ikke kunne snakke (alle mine idea om lobbyista gikk i grus, det va trist), sa ett eller anna og Martin Henriksen brøyt ut (men uten at det va uhøflig, egentlig, ikke så ille som den debatten kor KrFU-lederen plagde vettet av mæ) med to ord og æ hadde hjerta i øyan og Helene lo av mæ for «det e så ikkje lov!» Retorikera altså. E det rart æ vil bli på universitetet til evig tid? forøvrig vil æ for alltid beholde det mentale bildet av Øyvind når han skal ta 110 kg i benkpress (pluss det ekstra tillegget når hjernen min mente at det da måtte være helt naturlig at Øyvind skulle benkpresse Supermann.) Det e vakkert. Forøvrig tror æ min konklusjon blei at æ e for EUs eksistens, fordi EU kan gjøre positive ting – sjøl om oppbygginga demmes føre til at de positive tingan ikke blir så overveldanes positiv som dem kunne vært – men æ vil fortsatt ikke at Norge skal være med, fordi æ tror Norge kan gjøre mer positivt ved å stå utafor. (og ja, det e hele tankerekka mi, så æ har ingen plana om å bli aktiv deltaker i EU-debatta)

Et sted inni hodet mitt ligg det en tekst som begynne med linja «jeg forlot noe vakkert den dagen jeg møtte deg». Det e nokka med linjen «[…] sa det er et dårlig tegn at […]» – «et dårlig tegn for hvem?» – «Det visste [hin] ikke, tror jeg, bare et dårlig tegn» som gjør mæ til et lykkeligere menneske. Æ vet ikke helt ka som skal være inni klammeparantesan, men. Tanken e der. Og det finnes en anna tekst som hete noe unødvendig vakkert med linje som «hvert komma er et kjærtegn, hver tankestrek er varme fingre som stryker deg i nakken; når du kjenner at hjertet ditt slår i takt med det du leser, at pusten din tar pauser der teksten tar pauser» men akkurat den teksten avsluttes for øyeblikket med «æsj, æ mista tråden. Call back later» så det går vel som det går. (noe unødvendig vakkert e min definisjon på semikolonet: nokka unødvendig, men vakkert – forbedranes når det brukes rett. Æ like tanken.)

Ellers les æ Bakhtin, ellers har æ kjøpt mæ en ny moleskine, ellers har æ gleda mæsjøl med å merke av tekst, med stikkord som «author as a mask as an excuse», «the natural as savage», «autographed literature» og «suddenly. the unexpected as the only expected». Ellers har æ spist middag på Emmas Under og alle servitøran og eieren lurte på om æ klarte mæ uten Kaffe&Lars. Dem sir det tar maks enogtyve daga å legge til sæ nye vana – æ tror dem har rett. (det her e, for syns skyld, første gangen på nesten/minst (en av de to) to uke æ ikke va på VT i det hele tatt. Og jada, det føltes nesten litt rart. Hjernevasking på høyt plan.) Ellers hadde æ noen hyggelige tima med Joke på Aune. Ellers fortalte æ faren min om ønsket mitt om å skrive en doktorgrad eller nokka kor æ kombinere queer-teori (queer høres utrolig rart ut på samisk) med en samisk variant av urfolksteori. Æ glemte å nevne at æ e litt nysgjerrig på om æ kan blande nokka jødisk kulturteori inn i det hele, men det kommer vel etterhvert. Æ tror det e sånt som høres best ut inni hodet mitt. (men inni hodet mitt e det helt logisk)

Og ellers skal æ sove. Woo!