(æ visste det jo, i bunn og grunn, æ skjønte det, men ka-boooomDUNK og æ blir like overraska hver gang, som om det blir bedre nu, som om alt e forskjellig fordi æ vil at det skal være annerledes) (æ tenkte patetiske tanka æ vet æ kommer til å angre på/le av i morra, æ tenkte ting æ ikke burde si nu fordi klokka e to og æ må sove sånn at æ kan våkne i morra og le av mæsjøl, igjen, men akkurat nu, akkurat nu vil æ ikke le. Æ vil dø, æ vil danse (det va en morgenbladet-tittel en gang), æ vil ikke være syk av lengsel, syk av lykke, æ har mageknip, tror æ, e psykosomatisk, tror æ, treng en restart, omstart, en av-knapp) (æ smile av alle tingan, alle detaljan (på fredag får æ se Stian og de andre), æ like verden, selvfølgelig, men akkurat nu, akkurat nu) (æ får ikke til) (koffor finnes det ikke en akseptabel måte å formulere den setninga, koffor kan æ ikke be om det æ vil ha, koffor vil æ ikke tillate mæsjøl å tenke det bortsett fra nu, bortsett fra midt på natta når æ e litt skjør, midt på natta når æ skal sove, æ vil ikke tenke på det, men det dukke stadig opp) (det finnes ingen som kjenne de svake punktan mine bedre enn mæsjøl, det finnes ingen som treff dem bedre enn mæsjøl, det finnes ingen som ødelegg mer enn)

I morra.