do what you must do; do it well

I’m still alive
and have the ability to expell
wastes from my body.
and poems.

[Bukowski – «me» fra Love is a Dog from Hell]

Det her e et merkelig sted å begynne, men: Så tenkte æ «vent, skal Helge Markussen(/son?) spille Dylan?» Så tenkte æ «vent, koffor vet æ at det e Helge Markusson(/sen?)?» Så tenkte æ «Vent, kæm e Helge Markusseon og kor har æ det navnet fra?» Og æ vet ikke helt, men æ tror det va Helge Markussoen og han spilte i det minste Dylan, det vet æ. Plus Tom Waits. Og sånt som gjorde at æ egentlig hadde mest lyst til å bli sittanes hele kvelden bare for å høre på (hvilket ikke skjer overveldanes ofte på VT – all ære til plassen, men vi dele ikke musikksmak). Så æ kom hjem og sjekka facebookgruppa til VT, og slo fast at jo, det va Helge Markusson (med dobbel-s, uten e) og nei, æ e ikke sikker på koffor æ vet kæm han e. Æ antar det e en av bieffekten i å ha bladd mæ gjennom nordlys i tretten år, æ har en absurd, uant kunnskap om kæm-ka-Tromsøkor. Woohoo.

(æ ville bare skrive setninga «vent, skal Helge Markusson spille Dylan» (nei, æ vet ikke koffor, av og til dukke sånne setninge opp og noen ganga e dem totalt unødvendig, men dem blir til æ skriv dem ned et sted), derfor den abrupte starten)

Poenget med det hele va uansett Bob Dylan. Og fjorten forskjellige cover-versjona av Don’t Think Twice, It’s Alright, ni av «Buckets of Rain» samt en og anna av «Most of the Time», «Lay, lady, Lay» og «Tangled Up in Blue» – æ like Dylan bedre og bedre, men ganske ofte like æ cover-versjonan bedre.

you couldn’t beat me, baby, if you tried
(skreiv æ og tenkte på [.]; […] kanskje syns ho æ e teit (og det har ho jo lov til/rett i), men æ tror ikke ho like mæ, og det more mæ på en abstrakt, udefinerbar måte.

Bortsett fra VT og Bob Dylan og udefinerbare tekstfragmenta (æ skriv bare i fragmenta i det siste, ufullstendige avsnitt som more mæsjøl, men e uforståelig for andre, intertekstualitet spesialdesigna for ett menneske), hang æ med Alexander og Therese og bittelille, blide Bjørnar (som kanskje ikke e bitteliten til baby å være, men bitteliten i forhold til oss andre) og det va fint. Æ va på redaksjonsmøte i går og det va fint, æ sa nokka absurd upassanes til Willersrud tidligere på dagen, og det va ikke så fint, men gøy (æ har, for første gang, sett definisjonen av å snu på flekken – kæm skulle tro at det skulle så lite til). Æ fikk låne Twilight-bøkern av Ingvild, og æ vet enda ikke om det e fint, men nu kan æ i det minste lese dem, og det e jo gøy.

Æ skal på julebord på lørdag, til den tid må æ bake muffins, finne ut av kordan æ lettest mulig kan lage sjokoladesmørkrem (og om æ kan frakte den med mæ og smørkreme ting på stedet), lakke neglan mine og finne ut av kor skoan mine e. Det burde gå bra det.

Life is sad, life is a bust
all you can do is do what you must
you do what you must do
and you do it well
I do it for you
honey baby, can’t you tell?

[Bob Dylan – Buckets of Rain]

One thought on “do what you must do; do it well

  1. Dylan
    Morsomt at du ble inspirert. Et menneske som liker Dylan er et bra menneske. Fortsett skrivinga! Hilsen HelgeM

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s