mat, mat, mat (over hele linja) (middag hele året?) (dét e ingenting å le av)

Kjøttstykker II

Du kunne partert mæ om du ville, uten at æ tror det hadde vært så mye vits i det: kjøttet e for fett, musklan ubetydelig, og menneska har neppe kinnplomme, så ikke engang bollekinnan mine hadde det vært bruk for. Det hadde kanskje, forhåpentligvis, vært litt å hente i hjernen, om du spis sånt – det gjør man vel sjelden – og kanskje en del brukelige sena – ifølge damen på blodbanken ligg dem langt inne, men dem e god når du finn dem (det kunne nesten vært en metafor) – ikke vet æ ka man egentlig kunne ha brukt i et menneske, og kanskje særlig et menneske som mæ. Med mindre du like feit mat. Det kan jo hende, man kan jo håpe, at det e som med laks – ekte laks, villaks, så klart – at fettet ligg i kjøttet, ikke utapå, ikke vet æ, kanskje e det ikke spiselig, kanskje smake det kylling.

Men du kunne i det minste partert mæ, med omhu, selvfølgelig (det e vel den eneste måten man burde partere ting på), skjært opp magen, så innvollan velta ut, kutta bort alt det unødvendige, tarma og sånt; levra mi e kanskje god, æ drikk veldig lite, og lungan mine e kanskje grei, om du like sånt, æ har røkt én cigarillo i løpet av livet mitt, den burde ikke ha forurensa så mye. Du kan jo ta en titt på eggstokkan og sånt, ikke for å spise – tror æ, sjøl om dem spis testikla hos dyr, kæm vet? – men for å se om dem ser funksjonell ut: æ har et håp om at dem ikke e det, det hadde vært gledelig om mitt ønske om aldri å få barn delvis va ubevisst pyskologisk begrunna, tenk om æ va frivillig barnløs med defekte dela, i motsetning til de ufrivillige – det hadde føltes ligg godt, i all sin egoisme.

Forresten hadde sikkert blodet mitt vært funksjonelt, det renn godt og æ har aldri fått klaga på det, blodprosenten e bra. Muligens e blodsukkeret litt høyt, men det hjelpe sikker å ha litt salt i det. Om ikke anna burde knokla og bein være av god kvalitet, så mye melk som æ drikk, så en god del av dem kan sikkert brukes til å klage knokkeldukke og sånt, du får se om det e nokka som stikk sæ fram. Ellers får du bare koke kraft på dem. Og ja, øyan mine – æ har kanskje like lange sena som laksen, vet ikke, du får se, men dem burde i det minste være god. Dem og tunga mi, æ kan da umulig være det ene dyret i verden som har en uspiselig tunge, så den smake sikkert godt. Med mindre det æ har sagt med den har påvirka smaken, da smake den antakeligvis ganske syrlig, og det høres ikke så bra ut når det e snakk om kjøtt. Du får se ka du finn, det e sikkert mat på skrotten min – sjøl om det neppe e så mye som størrelsen ville tilsi.

(det hele e forhåpentligvis litt mindre groteskt om du har lest s. 115-7 i Kuiper 3-4/2008: særdeles fritt inspirert av teksten til Rawdna Carita Eira. Og nei, æ vet absolutt ingenting om nokka som helst slakt og sånt. Eller om menneskekjøtt faktisk smake kylling.)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s