klokka e ett, alt rolig ved østfronten

Æ sitt barnevakt! Og æ e overveldanes frista til å putte inn en lang rekke :D-smileys bak den informasjonen, bare fordi det slår mæ som så absurd. Æ har vært barnevakt én gang før i mitt liv – det va traumatisk og ungen slutta ikke å skrike. Forsåvidt e æ egentlig sovevakt mer enn nokka anna. I alle fall e instruksjonan mine nokka sånt som «sjekk at alt e i orden, gi sutt om han skrik, ring om han ikke slutte å skrike;» enkelt nok til at til og med æ kan få det til. Det har gått overveldanes enkelt så langt, men det sir jo sæ sjøl at den ironiske timinga slo til for fullt og at æ plutselig skvatt til av barnegråt etter å ha skrevet den første linja:D (det va en «det hold med sutt»-situasjon, han slutta ihvertfall å skrike)

Forøvrig e klokka snart ett på natta, og æ har hatt lyst å legge mæ siden klokka ti en gang. Det e tydeligvis sånt som skjer når du plutselig endre søvnvana og 1) begynne å legge dæ før midnatt hver dag i en uke, samt 2) begynne å stå opp før/rundt syv hver morra. Æ har bestandig trodd æ va et b-menneske, men det går overraskanes greit. Sjøl om æ fortsatt slit litt med å få gjort fornuftige ting, bare fordi æ blir så overvelda av at æ e våken så tidlig (om æ e våken allerede, må jo det bety at æ kan surfe på nettet og se på ingenting i minst tre tima).

Det går sæ til. I morra skal æ reinskrive to anmeldelsa, forhåpentligvis – æ e ganske sikker på at den ene blir lettere å skrive enn den andre. Også fikk æ beskjed om at det helst skal følge med en femti ord lang tekst om mæ sjøl, så æ hadde det morsomt med å telle ord og prøve å si nokka vettig (æ slo akkurat det fra mæ, mitt livs store ambisjon e å skrive absurde egenpresentasjona). Og etter det skal æ bruke all min tid og energi på å skrive et tyveminutters innlegg til seminaret æ skal være med på. Den store planen min e å spy ut absolutt alt æ vet, for deretter å ikke si et ord i den påfølganes diskusjonen. Og æ satse særlig på å ikke si et ord under den ti minutter lange spørsmålsbolken dem åpne for etter innlegget mitt. (æ e et lite nervevrak, æ hate å snakke foran menneskemengda, æ har egentlig ingenting å si om samisk litteratur («mitt store spørsmål e: koffor e den ikke så god som den indianske?» e kanskje ikke den rette avslutninga?) og æ vurdere stadig muligheten for å.. dø for å slippe unna. OK, fullt så ille e det ikke, men æ e forberedt på at det går til helvete, og tenke at om det gjør det, så har æ i det minste prøvd. Det holder.)

Gud, for en spennanes lørdag æ har:D Men æ har lest fem avise, flere ukeblad enn på lenge (jippi!), én bok, samt skrevet notata til to bokanmeldelsa, pluss at æ har vært våken kjempelenge (ifølge min nye verdensanskuelse), så det går sæ til, tror æ nok. Dessuten har æ prata med Therese og lekt med Bjørnar, så det e en god ukeslutt.

2 thoughts on “klokka e ett, alt rolig ved østfronten

  1. Æ tenke komme å spørre MASSE spørsmål.. men meir av typen: korsen kaffe foretrekke du? Ka synes du om krisepakken? Og har du nån gang sovna på nattbussen?

    • Har du noen gang sovna på nattugla og ka betyr det for din samiske identitet? Tror du det faktum at du enda ikke drikk svart kaffe betyr at du ikke e en ordentlig same? Ka slags betydning har krisepakken for samisk litteratur? Jaaaa! Det hadde vært fantastisk!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s