Æ burde rydde opp på lesesalsplassen min, sånn at den faktisk e brukanes igjen – det e for mye ting her, på alle måta, litteratur og fag og tidsskrift og gamle Utropia og enda eldre Klassekampen og noen diktsamlinge (men aldri dem æ plutselig oppdage at æ treng, som folk av og til treng diktsamlinge), en hettejakke, fordi temperaturen i det her rommet aldri helt klare å bestemme sæ for kordan den vil være.

Æ klare ikke helt å bestemme mæ for kordan æ vil være – bortsett selvfølgelig at æ skal starte et nytt og bedre liv. Æ har allerede vært på universitetet i en og en halv time, så det e vel en god start. Æ tok en sånn halvhjerta sovetablett i går, melatonin til folket!, fordi æ ikke får sove på søndaga; det hjalp. Æ burde finne ut av kordan av de her bøkern som høre til på kontoret til faren min, kordan av dem æ kan ta med hjem, og ka æ kan la stå her, for å gi det rette inntrykket av akademisk pretensiøsitet. (Æ har Iser, Bakhtin, Greenblatt, Barthes, Derrida, litt post-colonial ditt og datt, kvinnelige indianera, norske romana – samisk poesi. Om æ skulle gjøre en sånn «finn fram linje x på side y i boka som e nærmest dæ» måtte æ valgt mellom Anne Brontë, Vuokku Hirvonen eller Moderne norsk litteraturteori, eller eventuelt boka om Swordfishtrombones. Eller Mariusgenser-utgaven av D2, som æ ikke har lest, men som ligg her, for å minne mæ på at æ burde lese den.)

Æ har brukt opp alle tankan mine. Æ har en samling post-itlappa med ting som kanskje e logisk bare for mæ, kanskje ikke da engang (det e diktfragmenta, sangtekstbita, en liste over forfattera og ord æ skulle slå opp fra et dikt av Geir Gulliksen, som en del av julegaven til Therese), æ trodde æ hadde mye å si – men æ vet fortsatt ikke kor æ skal begynne og akkurat nu har æ mer lyst til å snakke. Mest lyst til å lese, kanskje mest lyst til å skrive på engelsk. Nokka mer enn alt æ allerede har.

Æ tror æ skal gå hen og skrive ferdig teksten æ starta på i går.