Det e nokka absurd i at æ faktisk evne å kontrollere drømman mine i større eller mindre grad – sjøl om det hovedsakelig gjeld ubehagelige drømma – men hver gang æ drømme om dæ, så e æ flau når æ våkne. Snakk om å kaste sæ over noen. Og det nesten bokstavelig. Og det hver eneste gang. Æ har konkludert med at æ rett og slett bare e teit. Som om det overraske noen.

Æ hadde mareritt i natt – sånn bortsett fra at æ dreiv og kasta mæ over folk – men av den fantastiske typen kor det dukke opp nokka skummelt og hjernen min automatisk huska en ekstra dør sånn at alt gikk bra (en gedigen port ramla foran utgangen og alle lysan blei gradvis borte, men det som hadde vært en enorm betongdør va plutselig en fin liten tredør, som personen æ drømte om til og med hadde nøkkel til, så det løste sæ). Det finnes noen fordela i lucid dreaming (bevisst drømming) også.

Det finnes sikkert nokka mer å si – æ va og hørte på Jorma Puranen i dag, men det kommer vi tilbake til – men æ tror egentlig det va alt æ hadde å si. Æ e teit og drømman mine e, om mulig, teitere. Hurra.