Eg må sova, men eg vil blogga. Eller: Long time, no read.

Aaanyways – og gudan vet kor vokaltrekkinga kommer fra, men æ kommer mæ ikke unna – æ satte på Joe Purdy på spotify, og nu e æ her. Words, words, words. Usammenhenganes som sådan. Nokon kjem til å komme (noko, ikkje noke, lol) blir soames lea boahtemin på samisk, og etterhvert e soames blitt mitt favorittord på samisk, sjøl om det egentlig, ihvertfall uttalemessig, e goittotge – ihvertfall.

Æ vurdere å sende Egon Holstad en mail, til den Spør Egon-spalten i Nordlys, og si «Kritikere likte visst virkelig Kathleen Edwards» Asking For Flowers, og det virket som om mange likte tekstene; personlig syns jeg den var litt manglende, særlig på grunn av disse forsøkene på historiefortelling. Er dette fordi jeg har oppdaget Josh Ritter, og historiefortellende sanger ikke blir det samme etter å ha hørt ham?» Om ikke det e obskurt, pretensiøst og besserwissersk, så vet ikke æ. Men æ har litt lyst å spørre, fordi æ ikke helt skjønne koffor den fikk såpass gode kritikka, æ syns de to forrige va veldig mye bedre.

I andre musikknyheter lagde æ en spilleliste på spotify: «I Wish I Was In New Orleans», som egentlig ikke har nokka med New Orleans å gjøre, som sådan. Det handle mer om en følelse av byen, en anelse sørstatsromantikk. (også kjent som en tankerekke seint på kvelden, nu når det ikke e mørkt lenger, om en delvis uflidd, skrivefør mann, som spille gitar, bor i et hus med en veranda ved inngangsdøra, og vil lære mæ å drikke whisky. Det e altfor lenge siden sist æ så A Love Song for Bobby Long, men æ har hørt ganske mye på Grayson Capps i det siste. For ikke å glemme Hayes Carll. Æ e enkel å glede på måta som e ganske vanskelig å oppfylle.)

Det finnes mer, selvfølgelig, det gjør det bestandig. Æ les på His Majesty’s Dragons av Naomi Novik, det e ganske fantastisk, så langt, snakkanes draga og alt. Det va noen som sa at draga e litt oppbrukt i fantasy, men æ e generelt skeptisk til fantasy av den typen, så det her e min første seriøse drageexposure, og noen hadde vel strengt tatt også rett i at draga e ganske sexy. Forøvrig satt noen og så på mæ (stirra mæ i øyan) og klarte å si «du e ganske hypnotisk,» hvilket e det mest fantastiske æ har hørt så langt i mitt liv.

Og så så æ mæsjøl i et speil og tenkte «faen, æ ser ut som en bryggesjauer.» Og æ tror det va meninga at æ skulle fornærme mæsjøl, men æ satt mæ litt fast i å fundere på kor og katti hjernen min har funnet ut av kordan bryggesjauera ser ut? Og ka det va som gjorde at æ ser ut som en? (Æ tror det va en viss mengde av «I’m a little teapot, short and stout») Bryggesjauera, da! Verden og språket og alt e fantastisk, ja.

In conclusion: brannmenn æ syns det e fantastisk festlig at hjernen min kortslutte litt, av brannmenn! Ærlig talt, kor teit e æ egentlig?. Og en klem fra Inga – det har vært en god dag.

please don’t take me the wrong way, things are fine and people are great
but I’ve been thinking of you, got these far away blues… [Joe Purdy – Far Away Blues]

(eller: wish I could hold you in my arms like I hold you in my mind. Eller: I was just thinking)