Æ har ikke så mye å si, eller så har æ for mye å si. Æ vet ikke, vet ikke, men det finnes så mange fine folk, så mange interessante samtala man kan ha, alle mulighetan i verden for at ting skal kunne skje.

Æ e forelska, nesten, i ting æ ikke vet ka e? Æ klare ikke å skille mellom ordan og folkan som skriv ordan, og blir sjarmert av ordan og folkan som skriv ordan, sjøl om det vise sæ at dem som skriv ordan av og til ikke e så bra som ordan dem skriv. (noen ganga e dem bedre, noen ganga blir æ overraska over tilfeldighetan som dukke opp og gjør alt nytt og spennanes)

Og noen ganga blir æ overraska over folkan som allerede vet kæm æ e, og andre ganga blir æ overraska over dem som ikke vet kæm æ e (det skjer ikke så ofte, æ forvente veldig sjelden at sistnevnte skal skje – førstnevnte e bestandig litt fornøyelig).

Mest av alt bruke æ mye tid på å tenke på totalt urealistiske ting, i ledige øyeblikk, en halv pause her, et lite stopp der. Æ har merkelige blåmerka på den høyra skuldra mi, æ tror det kommer av roll-upsen æ har bært et par ganga nu. Æ drømte nesten at han ga mæ en på trynet, en skikkelig blåveis, på den måten du drømme når du ikke sover, men ikke egentlig e bevisst det du tenke. Æ tenke litt på folk som ikke e her, muligheta æ gikk glipp av i fjor (tenk at æ ikke hørte Rimbereid lese én gang), kanskje vil æ fortelle Pedro Carmona-Alvarez om UKON-forestillinga, fordi æ kan – æ fortalte han den fornøyelige historien om en venn av han, som, da han hørte at æ hadde lest Clown Town/Prinsens gate, sa «jeg trodde ikke folk leste bøkene hans,» æ la til «æ tror du treng bedre venna;» han kunne ikke komme på kæm det kunne være («æ tror han va fra Bergen, stort sett kledd i svart og studerte i Tromsø, ellers vet æ ikke») (samtalen med den fyren va vakker, og æ nevnte Carmona-Alvarez fordi æ nettopp hadde lest han, han informerte mæ så om at dem va venna – verden e liten og fin og rar).

Og noen ganga, når du vet du har mista første bussen av de tre siste, så treff du på en person som du kan snakke med til den neste går, og det e fint.

Æ vil helst stå opp om knappe fire tima og gå på kafé og lese avisa til æ skal gå og høre på ka det nu enn va æ bestemte mæ for å høre på (nokka klokka tre).