Å være Noereh! eller å ikke være Noereh!

I går ettermiddag – etter to e ettermiddag, sant? Ihvertfall når man har sovet i fire tima og vært våken siden klokka åtte på morran – satt æ på Verdensteatret, fordi Rosan – de fire (eventuelt De 4 roser, for dem som ikke heng med) – har stengt på søndaga, sukk. Poenget va: æ satt på kafé og skreiv ting for mæsjøl, fordi æ ikke hadde med mæ datamaskin og fordi æ ikke egentlig burde formulere ting etter ti tima søvn fordelt på cirka tre døgn.

Point being: «æ har så mye æ skulle ha sagt, et langt, semi-saklig blogginnlegg (red.anm.: æ vet ikke ka slags nerd æ e når æ håndskriv blogginnlegg, men nerd e æ nok) om opprettelsen av en organisasjon, men for øyeblikket kommer tankan mine sæ ikke så veldig mye lenger enn «… samiske menn, liksom ♥» (red. anm. 2: æ vet definitivt ikke ka slags nerd man e når man også håndskriv & hearts ; for å lage hjerta. Akk og ve!) Og egentlig e det jo samiske menneska i sin allminnelighet – og en stund va det selvsentrert sirkelrunking, menn liksom , dem e så jævig slitsom – men akk! Samiske menn, altså, dem e jo i grunnen ganske fin – ikke sånn fin (eller, jo, tidvis), men fine menneska – og det burde være flere av dem,» også blei æ litt sånn «… vent?» og føyde til «(øhm, that is to say.)» fordi det jo egentlig høres ut som om æ kanskje vil… støtte opp om produksjonen. Og så blei æ litt satt ut og så blei æ litt underholdt; og æ tenkte på folk som sir lol – og å si lol, ikke bare bruke det som skriftlig ytring, men en muntlig en, må jo være den heftigste formen for postmodernisme ever, lol liksom – så skreiv æ «Diehtokassa» fordi det mora mæ. så noterte æ «Siri skal venne sæ til en samisk komplimentskultur, oh yeah» fordi æ e den typen nerd, den typen som skriv potensielle statusoppdateringa i skrivebøker (innrømmelse: av og til tenke æ i statusoppdateringa, herregud, for en skam!). Så tenkte æ videre på det, og holdt på å le høyt når æ tenkte mæ kordan Nobelprisbegrunnelsan hadde vært om Nobelprisen blei delt ut av samiske komitea: «Årets Nobelpris i litteratur går til en forfatter som ikke e så dum, og som har skrevet en rekke bøker som ikke va så ille. Vedkommende e heller ikke den verste personen i verden, og har vel etterhvert vist at en pris av den her typen ikke e helt ufortjent. Gratulerer.» :D

Æ tror kanskje det avsnittet der gir et riktigere bilde av hjernen min enn æ noensinne vil at noen skal ha. Sukk. Forresten dro æ på stiftelsesmøte og teoridroppa Paul de Man, æ føle at det burde gi seriøs kred til akademikeren i mæ. Samt at æ, under workshopen for ka vi vil at ungdomsorganisasjonen skal gjøre, la til et punkt om at den burde «arbeide for å vise samisk ungdom at akademia e viktig for samisk kultur.» Akademia liksom ♥ (Æ va ikke med under presentasjonen til gruppa æ va på, fordi æ blei rekruttert til kjøkkentjeneste, men Susanne sa at da dem hadde lest opp det punktet hadde ho gjetta sæ til kæm som hadde kommet med det :D) Æ konkluderte forresten også, på søndag mens æ satt på VT, at det burde finnes en slags omvendt Veiviser-ordning (og så kom æ til å tenke at æ ikke burde si sånt, fordi æ e mæ og folk kommer til å anta at æ mene at det burde eksistere Veivisera som reise ut på skola med det mål for øye å få folk til å tro at alle sama bor i lavvu, fordi folk kjenne mæ… sukk), en som kan reise rundt hos samisk ungdom og forklare dem koffor det e viktig at man studere samisk kultur og språk og alle andre studia som har samiskrelevans, ergo: alle andre studia, fordi kulturbæring skjer på mange måta og det e greit nok at majoritetskulturen e anti-intellektuell, men vi burde ikke være det.

Æ tror forsåvidt ikke noen burde sende mæ ut til sånt, med mindre det e som skrekkeksempelet «så klart kan det jo hende at du studere så lenge at du ende opp sånn her, så slutt i tide!» :D

Delvis også fordi æ i løpet av helga innså at æ virkelig ikke vet ka slags inntrykk æ gjør på folk som ikke kjenne mæ eller vet kæm æ e i det hele tatt – æ blei litt satt ut av en gutt som så på mæ og sa «Du e så negativ,» sjøl om æ tror han mente det delvis på spøk og mest om situasjonen der og da (vedtektsendringsnerdingsdiskusjon)). Fornuftige menneska æ stole på sir at æ gir inntrykk av å være kritisk («men ikke nødvendigvis negativt»), og det e vel kanskje sant (nevnte æ at æ muligens står ansvarlig for at vi ikke hete Dohpere, fordi æ påpekte kordan det høres ut om man les det på norsk, med stum h..), men æ vil jo gjerne gi inntrykk av at æ e litt mer enn bare det – men æ har en følelse av at æ da ende opp med å virke kritisk og teit, hvilket jo heller ikke e særlig til utgangspunkt. Ikke det at æ e bekymra, æ tror ihvertfall folk kanskje like mæ – om enn bare litt? – når dem får tenkt sæ om:D Uansett sitt æ nu i kontrollkomiteen til Noereh! – som organisasjonene endte opp med å hete i stedet for Dohpere (det betyr knopp på sånn samisk æ ikke kan:>) – så da e det jo bare rett og rimelig at æ e kritisk og mislikt, jippi! (snakk om å være født til en rolle)

Det dukke muligens antakeligvis opp nokka mer, muligens nokka mer vettig også, kæm vet?, fordi æ har brukt litt tid i helga på å tenke på språkintoleranse («du sku ha sett som oppførselen hennes endra sæ når ho oppdaga at æ kan samisk») og klesdrakt og litt sånt. Vi får se. Uansett burde æ prøve – men æ tror ikke æ får det til – å forklare følelsen av å stifte nokka så fint som det vi gjorde. (Også kjent som «Drit i barn, æ skal lage organisasjona – det e sikkert like mye arbeid med det!»)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s