he ain’t hard to like

æ tror ikke du les det æ skriv, ikke nu lenger (æ tenke sjelden på dæ, sjeldnere nu), men æ hørte en sang («I wish that you could see me when I’m flying in my dreams«) og æ tenkte på dæ. Eller kanskje æ følte mæ litt sår, litt øm/ømtålig/ømfintlig, og æ tenkte på dæ av grunna man ikke treng å finne ut av. Det va noen som en gang lo og sa «så du e en av dem» og æ e vel det («I bliss like this, yeah, I’m one of those«). Men æ tenkte på dæ og noen ganga vil æ tegne hjerta rundt ting som ikke e tilstede på måta som gjør at man kan tegne hjerta rundt dem, men det æ allermest vil e å tegne hjerta rundt det faktum at æ tenkte på dæ i det hele tatt («you can cry or die or just make pies all day«).

jo, fordi æ skapte oss en virkelighet
æ håpe du like den

æ kunne gjemt bort alle
hemmelighetan ikke sagt
ett ord om nokka ikke delt
tankan mine med noen ikke
åpenbart nokka som helst og
håpa at du likevel skulle
skjønne alt æ ikke sir men
gudan vet ka det skulle være
godt for ærlighet e en dyd
og æ har ikke hemmeligheta
ikke nu lenger

(noen ganga når noen sir navnet mitt
stoppe æ litt opp
og tenke
d e t e s å n n d e t k a n h ø r e s u t
som om det e en gave hver gang du sir det
som om du kunne ha pakka mæ
opp med fire raske bokstava
og en uventa mykhet
en tilgjengelighet æ tilgir
mæsjøl for å ønske mer av)

Ville tillate mæ det meste in the interest of self-preservation
♥ but you would not be
ærlig talt, Siri, du vet da vel bedre enn å. yeah. yeah.

in the end it doesn’t even matter
OR SOMETHING

wait, what?

dude, yr bitter.