I går va æ innom bloggen til noen som har min blogg på sin bloggliste, da æ plutselig innså at mitt siste blogginnlegg va fire måneda gammelt. Og at det handla om Paradise Hotel. Og at om æ – mot all formodning – skulle finne på å dø eller aldri oppdatere bloggen min igjen, hadde det vært uendelig pinlig om det siste innlegget for evig og alltid skulle handle om Paradise Hotel. Det får være måte på ka man skal leve med.

Siden sist, den gang da i april, har æ vært i Tana, hatt bursdag, vært i Skottland, vært i Tana, vært på Riddu Riđđu og gjort omtrent så lite som menneskelig mulig på masteroppgaven æ liksom skulle jobbe med hele sommeren. Æ e ærlig talt ikke sikker på ka æ har gjort i sommer, bortsett fra å bruke veldig mye tid på å tenke på neglelakk. Samt at æ har sett de to siste sesongan av Battlestar Galactica, men det tar jo heller ikke så lang tid.

Dessuten brukte æ hele juli – samt august så langt – på å gå med skjørt. Men det tar jo i og for sæ ikke tid (bortsett fra at æ plutselig blei mer bevisst ka æ har på mæ, men det va muligens på tide). Æ har klipt håret mitt kort igjen (men nu e det lengre, det e en stund siden 19. mai), æ har kjøpt nye sko (æ kjøpte ett par i juni og ett par i dag, om det fortsett sånn her kommer æ til å ha fordobla antallet sko æ eie innen slutten av året). Æ har slått fast at æ har skofobi, siden æ nærmest får panikkangst av smale såla fordi æ ser for mæ kor mange minutt det går før æ brekk ankelen.

Æ solgte smykka på Riddu Riđđu, vi solgte ikke så mye, men det va gøy; æ kjøpte en veske der sjøl (og en t-skjorte), geiteskinn, rød, til 650 krone, den e fantastisk. Æ kjøpte ny pengebok i dag fordi glidelåsen på den gamle slutta å gli (særs upraktisk), det e litt sørgelig, for det va den æ kjøpte i januar 2007, i Santa Barbara – eller Goleta, men tomato,tomato – og æ har ikke nokka lyst til å bytte den ut.

Æ har kasta gamle ting (les: æ har rydda), skolebøker æ ikke treng og sånt, og æ har slått fast at æ enda ikke e gammel nok til å lese ting æ skreiv for ti år siden. En vakker dag skal æ være voksen nok til å synes at det e søtt, men den dagen e ikke i dag (for å si det på den måten).

Æ har fått ny datamaskin (en 13″ macbook pro, woohoo), og skjermen e så fin at absolutt alt anna føles som å se gjennom tjære (ikke fullt så woohoo), og æ prøve å mase til mæ en iPhone (siden norske barn e bortskjemt og grådig e det like greit å være i kontakt med barnet i mæsjøl). I går dukka det opp en boks full av bøker fra den gang da æ va med i Pennyklubben, så vi skal på Fretex asap. (Det får være måte på ka man skal beholde.)

Æ har et nytt klesskap, foreløpig umontert (akk og ve), men det skal helst skje nokka med det snart. Æ har knapt en sesong igjen av Alias, en serie det e totalt ulogisk at æ like, siden æ ikke egentlig kan fordra bedrageri, ei heller i fiksjon. (Men ka man ikke gjør for Jennifer Garner? Dessuten e Jack Bristow den beste dysfunksjonelle pappaen noensinne og i går hulka æ fordi det va sørgelig (men æ e lettrørt, så det gjelds ikke).)

Æ mangle røde og grønne og brune knestrømpe, en mørkebrun cardigan, og litt mer arbeidsvilje enn det æ har nu. Ta kontakt om du kan hjelpe. Eller om du eventuelt kan lage en pengebok som e en tro kopi av pengeboka som ikke lenger fungere som den skal.

Jepp.

(det hadde nesten vært pinligere om det her endte opp med å være mitt siste blogginnlegg noensinne.)