folk som snakka
Jan-Erik Lundström, direktør, Samisk Kunstnersenter i Karasjok (tidl. direktør ved Bildmuseet i Umeå)
Irene Snarby, konservator, fagenhet for kunst, RidduDuottarMuseat i Karasjok
Samir M’kadmi, kunstner og kurator
Hilde Methi, kurator Samisk Kunstfestival
Kristin Tårnesvik, kunstner
Charis Gullickson, assisterende kurator, Nordnorsk Kunstmuseum
Riita Kuusikko, kurator, Rovaniemi Kunstmuseum
Ordstyrer: Helga-Marie Nordby, instituttleder ved Kunstakademiet i Tromsø
personen som noterte
Æ, litteraturstudenten. (bare sånn at ingen tror æ kan nokka om kunst.)

(for enkelthets skyld – eller for å sørge for at alt blir totalt uforståelig – ”…” betyr at det e direkte sitat (eller i hvert fall så direkte som det kan være), ’…’ betyr at det e mine notata, dem e dermed tidvis omskrivinge, og tidvis totalt irrelevant i forhold til det personen faktisk snakka om.)

Introduksjonen – ved enten Svein I. Pedersen eller Helga-Marie Nordby – nevnte at det antakeligvis e det første seminaret om kuratering av samisk kunst, nokka som avstedkom at æ skribla ned følgende i notatboka mi ’Det e så vanskelig, e det ikke?, å være først innenfor stort sett ka som helst når det e snakk om samisk fin/høykultur.’¹ En av de to nevnte også (samiske) institusjona i Tromsø som i større eller mindre grad ivaretar samisk kunst, deriblant Samisk senter – og kanskje e det et poeng, ’ikke offentlig, men gjennom… væren og gjøren?’ Gavekjøp, kanskje (kjøp samisk kunst!, spre den til verden!)? Den typen ting, æ vet ikke så mye om Samisk senter, egentlig, men æ like ideen.

Jan-Erik Lundström knota med Mac-en Kunstforeninga hadde til powerpoint-bruk, nokka som førte til at æ tenkte på ting og konkluderte med at ’Det e samisk med Mac. (haha lol \o/)’ (notatan mine e dritgod, altså, sånn at vi har det på det klare) (æ vet ikke om så mange sama som har nokka anna enn Mac, så det må være riktig – det e sikkert fordi vi like minoriteta).

Lundström starte med å si at ”kuratere samisk kunst” e en sammensetning av tre svært komplekse ord, og at han kunne brukt all tida bare på å klargjøre ka hvert av de tre betyr. Å kuratere e ”å gjøre påstander” (æ tror det høres mer logisk ut på svensk, men æ likte det), ”curating is advocacy” og ”etter hvert kurateringsprosjekt ser kunstverden annerledes ut” (også føyde æ på en (… ♥ omg!), fordi det minne mæ om et Derrida-sitat æ fant i Le Monde Diplomatique en gang: ”ethvert dødsfall er slutten på verden” – og det e en av de vakreste idean æ vet om.) Han sa også at ”kuratering er publisering” og det e sånt litteraturstudenta e nødt til å like.

Så kom han med det æ raskt bestemte e min nye favorittautologi: ”Samisk kunster = same + kunstner” – og videre derfra at ”samisk kunst [dermed] kan se ut som den vil,” ”[den] kan ivareta tradisjon, eller overskride” og ”det samiske dukker opp i et globalisert perspektiv.” (… nokka som vel kan sies å være en idé en del av de andre seminardeltakeran virka å slite litt med å akseptere.)

Så står det ’(æ slit bestandig med å huske om Kiruna ligg i Sverige eller Finland)’. Men det kunne like gjerne stått ”æ vet ikke om Kiruna ligg i Sverige eller Finland, men nu huske æ i det minste kordan man stave Sverige.”

Etter det e det mest bare rot: ’R. Bonaparte ♥ ’ ’Same same but different (utstillingstittelen ble brukt av andre i ettertid)’ ’Being A Part – essay i utstillingsform’, ”[det samiske er] marginalfrågor på hemmaplan,” ’[eehh, jeg har et spørsmål]’²,
– Hvordan har du utviklet deg?
– … Det har jeg ikke tenkt på.
(æ tror det betyr at du ikke e same. sånn, om du spør mæ, lzm.), ”i Norge, hvor man på en måte etablerer flere institusjoner” ’e Brita Marakatt Labba allment kjent i Norge?’

Irene Snarby ’studerte i Oslo, overrasket over kunnskapsmangel (… kan man bli overraska av det? Sukk, æ e en blasert kyniker.)’ ’Samiske samlinger: samisk kunst = produsert av samiske kunstnere’ (den definisjonen va – i hvert fall tidligere – basert på samme krav som for å melde sæ inn i samemanntallet (føl dæ samisk og ha en oldeforelder som snakka språket). ’Samisk kunst = utilgjengelig og underkommunisert’.

’(det e et implisert kunnskapsnivå blant alle deltakeran. Æ føle mæ dum.)’ (Det e nok det man kalle foreshadowing, uten at æ innså det da æ skreiv det.) ”dáiddaduodji = ubrukelig brukskunst” (”om man skal være litt flåsate”, la ho til, men det e den fineste definisjonen æ har hørt). ”Om man ser litt stort på det, har det jo med nasjonsbygging å gjøre.” ’1979 – første samiske verk kjøpt til [det framtidige] kunstmuseet.’ ”Samiske samlinger har kjøpt inn interessante referanseverk” -> æ vil bli et interessant referanseverk når æ blir stor.

’Omverden: enten e det samisk kunst, eller så e det kunst. Både-og, ikke enten-eller.’ Og det va punktet som plaga mæ mest i løpet av helga, tror æ, at det blei et veldig trykk på en slags enten-eller-tenking som æ i mindre og mindre grad føle mæ komfortabel med, for det e så mye enklere med både-og, det gir rom for alt.

Samir M’kadmi stilte en lang rekke retoriske spørsmål, noen mer relevant enn andre. Om vestlig inkludering av kunstnera som ikke e [hvite menn]: ”har du sagt alle, får du bruke alle, så kan du kritisere.” (æ huske ikke helt kordan det va, men nokka om at nasjonale institusjona sir dem inkludere alle, men fortsatt har en overveldanes mengde av det som bestandig har vært standarden, og at om dem skal hevde at [minoritetskunst/kvinnekunst/etc] ikke e bra nok, så må dem i det minste inkludere den først, for så å kritisere den.) ”hvor lenge kan man være urbefolkning?” ’(kor mange retoriske spørsmål kan man stille?) (mange, mange)’, [om vestlig appropriasjon av andre kulturers kunstforma:] ”Formen er løsrevet på magisk vis” – ’omtrent som Kiwikofta) (argh, fuck you Kiwi)’

”Det finnes ingenting urent i kunsten, det finnes bare urene tanker” -> ’urent [som i]: ikke helt forløst, ikke skittent/upassanes’ (fordi det va min første tanke. Sukk.), ”den tenkningen støttes av en enorm økonomisk makt” (men nei, æ huske ikke ka slags tenking det va). ”vi er frie, vi er autonome, vi er ditt og datt” (hihi). ”minoritetene er en liten prosentandel, men de behandles som om de snart tar over” ’(yessss!)’

’Zineb Sedira – Mother Tongue’ va et verk han beskrev, om språktap/-endring, det virka utrolig interessant – generelt sett va all kunsten han refererte til (som va ting han hadde kuratert til utstillinga «[59º54’49″N – 10º43’44″E] Meeting Point” – en pdf med bilda fra utstillinga e her, om noen vil se på dem.)

’(æ vil trekke alt tilbake til Kiwikofta) koftekultur: – tekster? – forskning?’

Min konklusjon på dagen blei: ’men e det vårres oppgave å bestandig være grunnlegganes informasjonsbu? Æ VIL VÆRE ELITISTISK!’ (det overraske neppe noen, heh) fordi mye av diskusjonen (som æ ikke noterte fra i det hele tatt, fy for skam, Siri) handla om ka Samiske samlinger e, og skal være, og bør være, og ka en samisk institusjon skal være – noen fikk sæ til og med til å spørre om koffor det må være en egen samisk institusjon, blabla Norge, Nasjonalgalleriet, et eller anna sånt. Æ hadde litt lyst til å kaste notatboka mi i hodet på folk, men det e aldri hjelpsomt, uansett kor fristanes det måtte være. Men æ slo fast, om enn bare for mæsjøl (og litt for mannen som lurte på om nokka av kurateringssamtalan va relevant for litteraturen – og så hadde vi en interessant samtale om kunnskapsnivå og greier, men æ huske ingenting, bortsett fra at det va fint) at nokka sånt ikke blir relevant før Nasjonalgalleriet eventuelt sett av en viss prosentandel av sine innkjøpspenga til bruk på samisk kunst (nokka som jo ikke hadde vært unaturlig i det hele tatt, siden Norge har den største andelen sama av de fire landan, men det e jo så optimistisk tenkt at æ nesten ikke gidda tenke det en gang).

Hilde Methi ’samisk kunst og annen minoritetskunst’ ”insisterer på en egenart, vil samtidig frigjøre seg fra den fastlåste egenarten” (sitat fra [en eller anna] Kintel?) ”Samisk kunstfestival er et tilskudd til institusjonen samisk kunst.” ’(hva er det samiske formatet?)’ (æ skulle ønske æ huska ka det skulle bety :/) ”festivaler på små steder er del av en gentrifisering/attraktivisering av små steder.” ”å ta del i noe – tradisjonell urfolksfilosofi, å ikke sette seg selv i sentrum” ’- derav en kunstfestival hvor man tar del, på små måter, ikke et stort woohoo.’ ”Tre stikkord for festivalens arbeid: autonomi, trauma, marked.”

’å tilhøre et samisk skjebnefellesskap -> føler et behov for å forsvare det samiske når du syns det er feil representert.’

Og ett eller anna sted inni der spurte Samir M’kadmi om Hilde Methi tror sama fortsatt e kolonialisert, og ho sa hmmm og ja og ha og prøvde å svare, og kom vel mest fram til nei, ikke egentlig – og så va det noen andre som sa nokka, også klarte æ ikke å la være, og påpekte at vi satt i et rom fullt av hovedsakelig ikke-sama som diskuterte korvidt sama e kolonialisert, og da e det ikke unaturlig å konkludere med at vi e det. I ettertid ville æ nok heller justert det til ikke-samisktalende, fordi det e mindre bastant, men dog, samme poenget. Det e et dårlig tegn når du (må) spør(re) nordmenn om korvidt sama e kolonialisert.

Kristin Tårnesvik har æ ikke så mye vettig å si om, fordi æ gikk glipp av en del av det ho sa (æ måtte på do!), men æ slo fast at ’æ blir skeptisk til folk som ikke vet at det hete sirkumpolare områder’. (æ e full av rare fordomma?) I tillegg til at det virka som om en god del av kunstprosjektan hennes basere sæ på ”å teste kommunikasjon uten å kunne språket” og måten ho snakka om det gjorde mæ ukomfortabel, uten at æ egentlig kan si nøyaktig koffor. I tillegg hadde ho skrevet feil, så verket som hete ”threat report I-V” hadde endt opp med tittelen ”treat report I-V” og æ blei distrahert av ideen om at ’PST overvåke godterispising ♥’

Riita Kuusikko representerte Rovaniemi Art Museum, som åpna i 1986. Og i likhet med Kristin Tårnesvik, bær notatan mine på det her tidspunktet preg av at æ va i ferd med å bli forkjøla og dermed hadde et hode fullt av snørr og metaforisk bomull. Men ho slo fast at ’samer lever utenfor de samiske områder’, hvilket fikk mæ til å lure på ’men kor har dem tilhørigheta si?’ Fordi det e min favoritting å lure på. Ørten prosent av finske sama bor i Helsinki, akkurat som ørten prosent av norske sama bor i Oslo, men det æ har konkludert med e at det e ganske uinteressant kor dem bor hen, spørsmålet e kor dem føle sæ hjemmehøranes. Akkurat som at æ heller e Tanaværing enn Tromsøværing, sjøl om æ aldri har bodd i Tana som sådan. Det hjelpe ikke at alle saman bor i Oslo om dem egentlig regne sæ som Kautokeino-/Karasjok-/etc-folk.

Og til slutt – før omvisninga i ”Iver Jåks rekonstruert” og en lang diskusjon om verket ”Pålene” og litt sånt, og en diskusjon på engelsk kor en person til stadighet sa ”I mean” og en anna person til stadighet sa ”you know” og æ, om æ hadde hatt lydbånd og mikseutstyr, va frista til å lage et soundtrack av ”I mean you know I mean you know” og en avsluttanes diskusjon kor mitt eneste spørsmål va kæm som hadde oversatt titlan i utstillinga (æ fikk navnan på dem som har oversatt til samisk, men æ lurte egentlig på kæm som oversatte Jåks sine titla til norsk og engelsk, men det kan hende han gjorde sånt sjøl? Ka vet æ.) – noterte æ ’æ vet ingenting om samisk kunst :(’ Og der slutta notatan mine, og æ tror man måtte være der for at nokka av det e logisk, men nu har æ i det minste skrevet ned alt, for framtidig bruk.

Og æ like kunst, særlig samisk kunst, sjøl om det eneste æ vet e at æ ikke vet nokka som helst.

¹Æ vet ikke kor ofte æ har tenkt ”æ kunne skrive om [samisk ditt og datt], det hadde vært gøy!” og innsett at det meget mulig hadde vært første gangen noen skreiv om akkurat det (fordi æ like sære ting). Vi e en generasjon med pionera, og det va foreldran vårres også (og foreldran demmes).

²Ingenting e som å bruke klammeparantesa når du skal gjøre narr av måten folk snakke på!