Det e en god dag, sjøl om den starta med at æ va i overkant søvnig – den avsluttes forsåvidt også med det samme, men det får være som det vil.

Æ har ting æ vil si, men æ tror æ skal la være, fordi et overveldanes flertall av dem får mæ til å høres ut som om æ e fjorten, eller teit. Ikke det, fjorten e automatisk en teit alder, men teit på måta fjortenåringa ikke har vett å vite at man kan være teit på.

Æ vurderte å gå på Kunstforeninga i dag og se på «Being A Part» en gang til, fordi æ kan, fordi den e der, men æ lot være – æ tenke fortsatt på det, men det hadde sikkert vært nyttigere å gå og se «Iver Jåks rekonstruert» enda en gang, men så e det jo kunst det e snakk om, og kunst skal ikke være fornuftig. (jo, det skal den.)

Æ satt på De 4 roser og smilte av årsaka æ ikke nødvendigvis vil – eller kan – forklare (se også: fjorten, teit), men det va fint, æ smilte til fyren som va på jobb og æ skreiv ned bittesmå tanka i en bitteliten notatbok, sjøl om æ egentlig ville skrive nokka ekspansivt – men æ huska ikke å ta med den store notatboka, så da endte æ opp med å stort sett se ut i lufta og fundere på ting man kan fundere på.

Æ fant Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen og Loveprosjekt av Inger Bråtveit og Cecilia Hansson, begge til 49 krone, på Notabene, av alle plassa. Notabene på Nerstranda har, av en eller anna grunn, en ganske velutvikla samling med poesi (velutvikla i det her tilfellet betyr «mer enn ti forskjellige titla» fordi kriterian e lav i en by som Tromsø), så da havne vel nokka av det på tilbud. Æ e særdeles fornøyd, fordi æ har hatt lyst på begge bøkern ganske lenge.

(Æ Æ Æ Æ Æ burde starte avsnittan mine med et anna ord en gang i blant, men Æ Æ Æ Æ Æ e for lat til å gidde å gjøre nokka med det nu, kanskje Æ Æ Æ Æ Æ e flinkere å skrive når Æ Æ Æ Æ Æ Æ ikke e fullt så trøtt)