Æ vet ikke lenger ka det e æ egentlig burde få med mæ av informasjon til verden (les: ting æ vil skrive ned for min egen del), æ vet bare at det e mye av den.

Bestemora mi (farmor, men det e norsk og vi definerte besteforeldran vårres ut fra kor dem va hen: Sieidáhkku og Buolbmátáhkku, men bare Áddjá, siden han andre (farfar) døde før vi i det hele tatt va påtenkt) døde, og dermed endte æ opp i Tana rett etter at æ kom fra Oslo. Sånn bortsett fra at ho va snill nok til at ho venta med å dø til æ va tilbake i Tromsø (med cirka fire tima), så det va jo i det minste nokka. Ho va nitti – vi feira nittiårsdagen hennes i Tana i juli – og hadde vært dement i større eller mindre grad de siste fem åran og va i stadig dårligere fysisk form, så det va på ingen måte en overveldanes overraskelse, men likevel. Æ innså at en liten del av mæ fortsatt va sikker på at ho en dag kom til å bli helt frisk og mentalt tilstedeværende nok til at ho kunne flytte hjem igjen, og dermed leve til ho va blitt minst 150, så æ e litt skuffa over at det tydeligvis ikke va riktig.

Ho va i veldig stor grad min besteforelder (sjøl om æ tror en del av de andre barnebarnan – vi e syv – tenke det samme), og æ vet ikke kor mange tima æ har tilbrakt på kjøkkenet hennes, eller sammen med ho på besøk hos andre, kor mange tima æ har brukt på å sitte og høre på gamle menneska snakke om ting, æ vet ikke kor tidlig æ lærte at det beste e å sitte stille og holde kjeft, men det e der fortsatt.

Og Oslo va fint, sjøl om det e en by æ aldri blir klok på. Æ har litt lyst til å flytte dit i to-tre måneda, bare for å være der lenge nok til at æ endelig føle at æ har grepet på det, sånn at æ kan huske ka som ligg kor, kordan buss man skal ta for å komme sæ fram og tilbake, kor man egentlig burde gå og ka man like gjerne kan unngå. (Svaret på sistnevnte e Oslo City, tror æ, men æ havne nu fortsatt der hver gang æ e i byen – det e ikke så ofte de siste åran.) Æ spiste sushi og va på kunstseminar og to kunstutstillinge og traff gudmora mi og Elisa og hørte på Sigbjørn (som sa «[det der va] et dikt som mange av dokker neppe har hørt, men som noen som sitt der oppe har hørt hundre ganga før» og æ hadde litt lyst til å rope ned «Slapp av, det va like bra den hundreogførste gangen,» men æ lot være) og hørte på Ursula A. Olsen og va på Tronsmo (og hørte på at Terje Thorsen og en av de andre ansatte diskuterte en anmeldelse han nettopp hadde fått i Adresseavisa – tror æ – og noen andre anmeldelsa og boka generelt, og æ bare vandra rundt der og så på alt æ har lyst å kjøpe og tenkte at noen dela av Oslo e kanskje litt morsommere enn Tromsø) og på mandagen drakk æ fem kaffe latte fordi æ ikke hadde nokka bedre å gjøre. Det siste anbefales ikke, men alt før det va gøy.

Og så fikk æ ti flaxlodd (og vant 525 krone på dem, hurra!) fra iTromsø for månedens nyhetstips i september. Æ må ærlig innrømme at æ lo og lo og lo da æ åpna konvolutten, men det vise vel bare at det e matnyttig å være hårsår (dessuten e æ ikke hårsår, heller tvert imot, men æ skjønne at det e enklest å avfeie folk med den typen plattheta).

Og før måneden e omme må æ skrive en bokanmeldelse og to artikla på samisk og delta på et landsmøte, og æ har egentlig mest lyst til å sove i tolv tima i strekk minst fem daga på rad og kanskje ikke gjøre nokka mer anstrenganes enn å løfte på en fjernkontroll mens æ faktisk e våken. Det va da som pokker.