Æ vil ha

• Luhkka:
  1. en blå luhkka
  2. en grønn luhkka
  3. en svart luhkka
  4. en luhkka uten hette
  5. en luhkka med innsydd refleksbånd
  6. en luhkka med innerlomme
• et underskjørt i ull
• knelange mamelukka
• en lang rød cardigan
• røde vintersko
• flere trekantskjerf som e sydd sammen
• ny iPod
• iPhone 4
• ebokleser
• en jobb
• en nettside

Æ vil

• på kino
• på teater
• på konsert
• på kunstutstilling
• skrive mer strukturert
• få en klem

Æ har havna i språknød. Dialektal språknød, må vite. Ikke det, æ tror nok den går over til i morra eller nokka deromkring, men inntil videre e æ i unøden – eller i nøden, unøden betyr vel at man ikke e full av nød. Dialekt e en sånn greie som ikke e så grei bestandig. (særlig ikke når du virkelig ikke har ordets makt, æ kan jo tross alt skrive koherent og fornuftig sjøl om æ skriv på dialekt.) Kanskje æ burde ha lagt om språkmessig og søkt om bloggmidla fra Fritt Ord, det e viktig å støtte de samiske bloggeran, eh? (Det e så praktisk med den minoritetsstatusen, at man kan trekke den fram hver gang man vil ha penga, mene æ.)

Men jo, en gang i blant stoppe æ opp og tenke at «æ kunne blitt tatt alvorlig – kanskje – om æ blogga på bokmål!» Ikke det at tematikken hadde blitt nokka mer fornuftig, men kom igjen, samiske bloggera som skriv på norsk, om kultur og litteratur – det e ikke akkurat en nisje kor det renn over av konkurrenta. Men æ slit med å skrive på bokmål, og æ e langt fra flink nok i nynorsk til å blogge på nynorsk – sjøl om en samisk kulturblogg på nynorsk hadde vært ♥ ♥ ♥ så det sto etter. Dessuten sir dem jo at man skal snakke dialekt og skrive nynorsk – men æ tror radikalt bokmål hadde vært nærmere dialekten (les: øvre samisk middelklasse-sosiolekten) min, egentlig. Problemet mitt ligg i hovedsak i æ og e og sånne ting, jeg føles som om noen stappe en sokk i munnen på mæ – da hadde det vært bedre med eg, men da e man skummelt nært æg, og det sir æ ikke (noen minstekrav må man ha – æ sir ikke ikkje, æ palatalisere ikke og æ kommer aldri til å si æg. En stund hadde æ litt trøbbel med nu, men det høres nu tross alt bedre ut enn nå).

Æsj, æ vet ikke. Det e jo et teit problem å ha uansett, dessuten e æ veldig sjelden interessert i å bli tatt alvorlig – dessuten hende det at æ blir tatt alvorlig likevel og det e ekstra hyggelig å bli tatt alvorlig når du skriv som en anna ungdomsskoleelev. Sjøl om æ nok vil hevde at æ har et noget mer besvisst forhold til språket mitt enn det ungdomsskoleeleva har. Men ordforrådet ditt ser aldri imponeranes ut om du skal presentere det i en setting kor resten av språket ser ut som om du ikke tenke over ka du skriv. Akk og ve og språktrøbbel.

Og i morra skal æ skrive blogginnlegget om landsmøtet, det får være måte på utsettelsestaktikka.

she thought he looked nice, rough around the seams, just the kind of boy who could listen to her dreams